Det er sånne øyeblikk som dette vi Brann-supportere ånder og lever for. Det er ikke bare det at Brann vinner, men de vinner med stil og de vinner med klasse. Det er overlegent, det er overraskende og det er en sann åpenbaring.

Branns comeback i eliteserien har vært et eventyr. Helt fra første serierunde viste de at de ville mer, at det var bedre trent, og at de var bedre organisert enn mange av de siste års Brann-utgaver. Vi fikk tidlig en tro på laget. Men at de skulle gå hen og blande seg inn i tetstriden, og senere i sesongen knuse en av gullfavorittene på deres eget kunstgress, var det ingen av oss som tenkte på. Det var ikke noe tema. Alt handlet om å overleve.

Selv da de begynte å vinne hver eneste hjemmekamp var det ikke noe vi snakket høyt om. Til det var angrepsspillet for svakt og borteformen for dårlig.

Doddo er i skyene etter 3-1 mot Odd.
Vegar Valde

Men nå viser det seg at det ikke finnes grenser for hva Lars Arne Nilsens lag er i stand til å gjøre. Nå er det ikke bare forsvaret som fortjener skryt. Nesten hele laget fungerer, både bakover og fremover på banen. Det er en fryd å se på. Det gjerrige og litt kjedelige laget vi så i starten av sesongen er blitt til et sjarmtroll som forfører både eksperter og supportere.På de fire siste kampene har Brann tatt 10 av 12 poeng og målforskjellen er 14-3. Det hadde jeg ikke i mine villeste fantasier spådd etter tapet mot Sarpsborg 08. Det tapet var det fjerde bortetapet på rad, og bortekomplekset så ut til å være støpt i betong.

Det var det ikke. For det viser seg at suksesstreneren vår evner å gjøre Brann stadig bedre. I forrige podkast (Ballspark) kalte jeg Lars Arne Nilsen for Kong Gud. Jeg innser at jeg tok vel hardt i. I et øyeblikk av ro og realisme får han heller tilnavnet alkymisten. For mannen som overtok Brann da laget lå på sotteseng har gitt oss lys der det før var mørke, han har gitt oss tro der det før var ateisme og, ikke minst, han har skapt gull av gråstein.

De storspiller nesten hele gjengen. Se på for eksempel på Haugen og Barmen, to av dem vi hengte nedrykket på. Sammen med Sivert Heltne Nilsen briljerer de på midtbanen. Kristoffer Barmen blir bare bedre og bedre, og er selve symbolet på Nilsens Brann-lag. Han er overalt på banen, og dekker enorme rom. Sivert har begynt å ta ansvar også fremover banen. Han har siden han ankom Bergen vært strålende som forsvarets femte mann, men nå tar han også ansvar i motsatt ende av banen. Når han mot Odd først slo bakover på banen, var det for å treffe hodet til Vadim Demidov.

Rosinen i 1-3 over Odd heter imidlertid Fredrik Haugen. Da seieren holdte på å glippe, var han plutselig der og moste ballen i mål. Ikke bare én gang, men to ganger. Det går nesten ikke an å beskrive hvilken lykke han der og da ga oss.

Å, så vidunderlig det er å være Brann-supporter.