Angrepet har lenge vært akilleshælen i Lars Arne Nilsens Brann-prosjekt. De fleste av spissene har som regel vært bedre bakover på banen enn fremover.

Brann har vært gode på å forsvare seg, mindre god til å angripe. Kampens beste har som regel vært en midtstopper. Dette kan vi, med stor glede, konstatere er i endring. Det offensive spillet har begynt å ta form.

Mot Lillestrøm var tre av Branns mest markante spillere nettopp de tre på topp.

Eduardo Andersen, også kjent som Doddo.
Vegar Valde

Gilli scoret, Børven hadde en målgivende pasning, mens Braaten kvitterte med både mål og målgivende. Alle tre var blant Branns beste.

Den positive endringen i Branns angrepsspill kan personifiseres i Daniel Braaten. I fjor var han svært sjeldent involvert i Branns scoringer.

Fasiten da var null mål og to målgivende. Etter fem kamper står han allerede oppført med fire målpoeng.

Det tok sin tid før Braaten noterte seg for ett Brann-mål, men da det først kom, kunne det ikke smakt bedre.

Kampen mot Lillestrøm sto nemlig og vippet. Den kunne gå begge veier. Alle som har sett Brann rulle ball på fremmed gress de siste årene, fryktet det verste.

Årets bortekamper mot Tromsø og Kristiansund gnagde i bakhodet.

Lillestrøm var stadig frempå, både på dødballer og kontringer. Brann klarte ikke å skape noe; det var ytterst vanskelig å trenge gjennom kanarifuglenes kompakte forsvarsmur.

Se høydepunkter fra Brann-Lillestrøm

Det ble en midtbanekrig av de sjeldne. Men Brann sto i det. De kjempet heroisk, og i andre omgang åpnet kampen seg forsiktig opp.

Rødtrøyene kom mer med, ballen kom ned på matten, den gikk mål, både én og to ganger, og Brann fikk til slutt vist at det bor mer kvalitet i dem enn i den primitive gjengen som Arne Erlandsen styrer.

Brann har utviklet seg og tatt nye steg fremover. I fjor overrasket de oss alle med å sikre seg sølv. Den var en vanvittig prestasjon.

De fleste har i år derfor forventet en liten nedtur. Den ser imidlertid ikke ut til å komme.

Daniel Braaten var kampens store profil på Åråsen.
Hommedal, Marit / NTB scanpix

Tvert imot, det er mye som tyder på at Brann er et bedre fotballag enn det de var i 2016. Igjen kan vi eksemplifisere dette med Daniel Braaten. I fjor var han labil, i år har han vært stabil, stabilt god.

Når laget er blitt bedre, handler det naturlig nok om at en del spillere også har blitt bedre. Braaten er allerede nevnt.

I tillegg kommer spillere som Børven, Gilli, Nouri, Nilsen og Haugen. Alle har hevet seg ett eller flere hakk. I tillegg må nederlenderen Vormgoor nevnes. Han har vært akkurat så god som det vi hadde håpet på.

Vi går en spennende tid i møte. Nå følger Viking på Brann Stadion før Rosenborg på Lerkendal og Molde hjemmebane står for tur.

Kommer Brann ut av de kampene på en god måte, er ikke de lenger en medaljeoutsider, men en het medaljekandidat.