Emanuel Ivan (9) får store øyne når han kommer inn i Haukelandshallen på Grenseløs idrettsdag (se fakta). Her er det så mye å prøve at han nesten ikke vet hvor han skal begynne. Han ruller selvsikkert inn på gulvet, og mor og far må passe på å holde tempoet oppe, så de ikke mister sønnen av syne.

— Jeg har holdt på med dette i veldig mange år, men jeg blir fortsatt veldig rørt. Vi har sett mange barn finne glede gjennom bordtennis og andre aktiviteter, sier Gunnar Christiansen, leder for Bergen handikapidrettslag.

SAMURAI-KRIGERE: Andreas F. Torgersen (6) har fått være med Mats Gildernes (6) for å prøve ut ulike idretter for mennesker med funksjonsnedsettelse. Mats har cerebral parese, og er i tillegg kraftig svaksynt. Han synes det var mange gøye aktiviteter, og vil gjerne bli en Samurai-kriger. FOTO: RUNE NIELSEN

Klump i halsen

Han er veldig langt fra den eneste som er rørt, her er det kort vei mellom stolte voksne med en tåre i øyekroken. Dette betyr så mye for mange av dem, at de har vanskelig for å forklare det.

Jannicke Gildernes ser på sønnen Mats (6) som forsøker fekting for første gang. Han har cerebral parese, og er svært svaksynt. Fotball har vært litt voldsomt, og mor får klump i halsen og tårer i øynene når BT spør hva dette tilbudet betyr. Hun trenger en lang pause før hun klarer å svare.

VANSKELIG: -Han er altfor god, jeg klarer ikke å score på ham, sier Lauritz Larsen (13). Han har fått være med klassekamerat Jenno Springer (13) på Grenseløs idrettsdag, og testet el-innebandy med ham. Jenno er født med en muskelsykdom. Han kunne gå til han var åtte år, men siden det er det blitt rullestol. FOTO: RUNE NIELSEN

— Det er så tungt å se at han ikke mestrer ting, for han er veldig opptatt av å få ting til, og kan gjerne bli sint og frustrert om han ikke klarer noe. Det betyr veldig mye at han kan få være en del av et fellesskap. Dette med fekting er ekstra kjekt, for det er også noe som er litt tøft, og som han synes er kult, sier hun.

Ting ble ikke helt som tenkt

I over et år har Manuela Springer kjørt sønnen Jenno (13) fra Hundvin i Lindås kommune til Nesttun for å spille el-innebandy. Nå er hun med på å starte opp tilbudet i Nordhordlandshallen.

— Jeg så alltid for meg at jeg skulle bli en fotballmamma. En ordentlig heie-mamma. Jeg er blitt en heie-mamma, men innen noe annet i stedet, sier hun.

— Jeg er så veldig glad for at også de som har litt utfordringer skal få ha noe gøy å gjøre på, sier Rozalia Ivan.

emanuel.jpg

Sønnen Emanuel, som er født med ryggmargsbrokk, er liten der han sitter i rullestolen sin, og når knapt opp til bordtennisbordet. Det blir lagt frem matter til ham, og rullestolen løftes oppå. Han løfter racketen og er klar, akkurat som helten Tommy Urhaug. Han har bestemt seg for å begynne med både bordtennis og el-innebandy.

Takknemlig

— Jeg har en helt enormt stor takknemlighet til skolen og SFO som tok henne med på dette, og som stiller opp. Jeg setter umåtelig pris på det. Nå må vi finne ut hva hun likte, og se hva hun vil gjøre videre, sier Thomas Brandsdal.

Datteren Milla (7) er overveldet. Hun er den eneste på skolen sin som sitter i rullestol, og har fått med seg to funksjonsfriske klassekamerater. For bare to år siden mistet hun mammaen sin, nå er det bare hun og pappa.

PRØVER NYE TING: Milla Bransdal (7) har cerebral parese, og sitter i rullestol. Etter at mammaen døde for to år siden, er det hun og pappa igjen. Nå håper han at de vil finne en aktivitet hun vil trives med, og som er tilrettelagt for henne.

— Et tilbud som dette betyr veldig mye, særlig når situasjonen er som den er og hun har andre utfordringer enn normalt. Milla har gledet seg i dagesvis, det er første gang hun har fått prøve tilpasset aktivitet. Å få henne inn i den organiserte idretten hadde vært en drøm.