Gro Hammerseng-Edin takker av etter 20 år i toppen, og som kaptein på alle lag hun har spilt på, ute, hjemme og på landslaget.

– Det er en blanding av vemod og takknemlighet når det nå er slutt, sier 37-åringen, som har vunnet nesten alt på banen, som OL-, EM- gull og Champions League. I VM er det blitt to sølv.

Hun er blitt kåret til verdens beste spiller, har vært på flere All star-lag, fått priser som både snill, årets lagspiller og forbilde. Og mye mer, som Fearnleys olympiske gullmedalje og Casparprisen.

Øverst i saken kan du se bilder fra Hammerseng-Edins innholdsrike karrière.

Kan bli mer gull

Hvis Larvik vinner sammenlagt etter det andre sluttspilloppgjøret mot Vipers (som leder med ett mål), blir det enda en medalje i haugen av hjemlige titler i serie-, sluttspill og NM.

– Jeg er utrolig tent på det gullet, ler Gro.

Men hva nå? Hva skal veteranen gjør når hun ikke skal møte opp på to daglige treninger? Hvordan blir hennes nye liv?

– Det har jeg også lurt på, undrer Gro, skjønt tilbudene er mange.

Tre av de store profilene gir seg søndag. Gro Hammerseng-Edin (f.v.), Karoline Dyhre Breivang og Anja Hammerseng-Edin.
Jon Olav Nesvold/ NTB scanpix

Mot en spennende tid

Hun drar til Basel allerede tirsdag for Det internasjonale håndballforbundet. Der skal hun være med i en kvinnekomité, og snart er hun klar for Mesternes Mester, som NRK drar i gang igjen i Portugal i slutten av mai.

Veteranen har dessuten tilbud fra TV 2 om å bidra i deres håndballsatsing, og hun skal holde foredrag sammen med kona Anja, med samme etternavn.

«Anja og Gro helt uten baller», er tittelen på foredraget de skal ut på veien med. Litt dobbeltbetydning der altså, og Gro kommenterer:

– Vi er definitivt ikke uten baller. Man må ikke være mann for å ha baller. Noe jeg brenner for et at alle kvinne skal tørre, hvis det er noe de drømmer om, sier Gro og utdyper:

– Det er noen situasjoner der både jeg selv og andre jeg kjenner tror at man må kunne noe 100 prosent for å si ja til noe. Det går an å lære og tilegne seg kunnskap underveis.

Gro har kommet til en erkjennelse de siste årene:

– Jeg har funnet ut at jeg er brennende feminist.

Den mangeårige håndballspilleren vil ikke at kvinner skal ha dårlig samvittighet fordi de er mødre og gjør jobben sin, enten det er som håndballspiller eller i et annet yrke.

Kanskje kommer Gro Hammerseng-Edin på samme TV 2-lag som Randi Gustad?
Vidar Ruud/NTB scanpix

God nok som mamma

– For noen år siden var det ikke så vanlig å kombinere det med å være håndballspiller og få barn, men det går faktisk an å være en god og omsorgsfull mor selv om man holder på med andre ting. Vi trenger gode rollemodeller.

Larviks bauta forteller at hun kunne kjenne på litt press over å hente sønnen Mio for sent i barnehagen, kanskje ikke komme med hjemmebakt kake, eller være med på avslutning. Det spesielle er at begge mammaene har hatt samme jobb, og dermed vært nødt til å være borte samtidig.

– Jeg sluttet på landslaget kanskje noe av grunnen. Jeg så at jeg ikke fikk til alt og måtte velge.

Har opplevd milepæler siste uke

Den siste uken har gitt ekstra tid til å tenke:

– Dagene har vært rare. På vei til siste bortekamp i Kristiansand, tenkte jeg: Nå er jeg på den siste bussturen. Jeg har vært på den siste treningen i arenaen. Det har vært milepæler hele tiden, og masse følelser fordi jeg ikke skal gjøre dette mer. Jeg vet at jeg vil savne mye, men gleder meg samtidig til en ny tilværelse, en ny epoke i livet.

I årenes løp er det blitt mange kamper i Champions League. Her fra duell med Polina Vedekhina i semifinalen mellom Larvik og russiske Dinamo Volgograd i Lazslo i 2015.
Aleksandar Djorovic / NTB scanpix

Trio som har satt spor

Samtidig med Gro, slutte kona Anja og Karoline Dyhre Breivang.

Sistnevnte er jevngammel med Anja og har flest landskamper i Norge (305).

Men begge to debuterte omtrent samtidig for Norge på seniornivå, før jul i år 2000. Og begge har barn.

– Det jeg tenker er det viktigste fra alle årene i håndball, er alle de herlige menneskene jeg har møtt. Jeg traff jo også kona mi på den måten.

Og jeg ville ikke ha byttet ut profflivet i Danmark med noe, kommer det fra legenden.

Hun spilte der i syv år, før Larvik ble base i 2010.

Gleder seg til mye nytt

Hodet kunne ha fortsatt noen år til, men kroppen har gått av et litt roligere liv. – Jeg har vært ekstremt dedikert og enormt motivert i hele sesongen.

– Det er en sånn luksusfølelse å kjenne den lidenskapen i jobben sin. Derfor er jeg utrolig takknemlig over tilværelsen som håndballspiller. Men jeg har også funnet ut at jeg er en lidenskapelig person, som blir engasjert i veldig mye. Jeg er omgitt av mange folk som jobber med helt andre ting og jeg lar meg engasjere.

– På hvilke områder?

– Det kan være å snakke med forfattere, politikere, folk som jobber med bokideer, foredrag, mental trening og psykisk helse. Mye av det jeg selv kan tenke meg.

Gro blir ikke arbeidsledig.

Hun vil bli savnet på banen, etter det hun tror kan bli en følelsesladet avskjed med noen tårer søndag kveld.

Faren vil være til stede for å se Gro komme i mål, hun som startet med håndball som tiåring, og spilte i eliteserien fra hun var 18 år.

Og kanskje kan hun bli den første kvinnen som vinner Mesternes Mester, i den niende sesongen.

– Det er rene galskapen å være med der, ler hun.

Men Gro Hammerseng-Edin klarte ikke å si nei til den utfordringen heller.