Larvik-Vipers 26–20

Legenden Gro Hammerseng-Edin er blant de mange storhetene som takket for seg i Bergslihallen. Rørt kunne hun heve et flott sluttspilltrofé over hodet, og på veien ut fikk hun med seg godord og klapp på skulderen av alle dem som digger henne.

For det ble gull igjen, det tredje bare denne sesongen.

Da Vipers hadde mulighet til å gjenta seieren (31–30) fra første kamp i sluttspillfinalen, svarte Larvik med å vise muskler på hjemmebane.

Noe annet var ikke å vente i den fullsatte hallen.

Denne kampen betydde så mye for legendene som skulle gi seg. Så da veteranen Karoline Dyhre Breivang kunne score sitt lags siste mål, var det allerede feiring på gang. Ingen klarte å holde hendene i ro. De måtte opp i været.

Riktignok prøvde Vipers Sakura Hauge å ødelegge for hjemmelaget, fordi hun var strålende i mål. Men også Larviks siste skanse Alma Hasanic leverte varene på et lag der Tine Stange ble kåret til den beste.

Vemod preget trener Tor Odvar Moen etter kampen, men også stor glede.

I et vestfoldlag der elleve spiller forsvinner, må det være godt å tenke på at 12-målsscorer Linn-Kristin Riegelhuth Koren holder et meget godt nivå. Og hun blir med videre.

Tor Odvar Moen slik vi har sett ham i så mange kamper gjennom sesongen.
Audun Braastad/ NTB scanpix

De vil bli savnet

Noen av norsk håndballs største profiler tok farvel med Larvik og sa takk for seg i Bergslihallen.

Foruten de virkelig store, Gro Hammerseng-Edin og Dyhre Breivang, er det stjerner som Marit Malm Frafjord, Anja Hammerseng-Edin og de to skadede Sanna Solberg og Amanda Kurtovic som forlater Larvik.

De og flere med dem skal videre på nye eventyr, og Larvik får sjansen til å bygge opp et helt nytt lag.

For Gro Hammerseng-Edin var det rørende. Hun har spilt samtlige 46 kamper denne sesongen, og tatt trippel igjen: Seier i serien, NM og sluttspill.

Tine Stange (t.v.) ble kåret til Larviks beste.
Håvard Karlsen

Inn i en ny tid.

– Jeg er så lykkelig over å avslutte med seier og stolt av laget mitt. Pappa står og trommer og er den beste i verden til å heie på datteren sin, sa hun i intervju med Eurosport etter kampen.

37-åringen sto med gullgilander rundt halsen og fortalte at hun på forhånd hadde lyst til å nyte dagen, men var redd for å være for glad og fornøyd. Hun må være litt forbannet for å yte sitt beste.

Hun fortalte at hun bare orket å spille i forsvar på slutten av oppgjøret, men da var saken biff, og spillerne kunne nyte avslutningen.

– Det var perfekt, sa midtbacken, før hun spanderte et lite slengkyss på TV-seerne.

Nye spillere, nye muligheter

Trener Tor Odvar Moen sier at laget nå står ved et veiskille, men fremtiden er ikke mørk.

– Vi har det kommende laget på plass mer eller mindre allerede, sier Moen, treneren som ikke klarte å gi seg da mange valgte å dra.

En perfekt avslutning for Gro Hammerseng-Edin (f.v.), Anja Hammerseng-Edin og Karoline Dyhre Breivang.
Herman Folvik

Var i tenkeboksen

For da det buttet som verst tidligere i sesongen, med mye usikkerhet, spillere som signaliserte at de ville bort og andre som nølte med signering, begynte Moen å tenke på om han også skulle finne på noe nytt.

– Det nappet litt fra utlandet i vinter, og da det var en liten stillstand i Larvik og vi ikke visste hvordan laget skulle se ut, var det lett å tenke i nye baner.

– Hvorfor gjorde du ikke det?

– Da vi kom til at det måtte skje noe, tenkte jeg på at jeg 1. juni har vært i klubben i 20 år. Da er det ikke så lett å gi seg uten videre. Man svikter ikke en klubb etter så mange år, sier trenerveteranen, som i sin tid kom fra Runar, der han hadde vært i team med islandske Kristjan Halldorsson.

Naturlig at spillere tar farvel

Moen har opplevd at mange spillere har gått fra klubben i årenes løp, ofte til proffeventyr i utlandet.

Han forstår at det er en tid for alt. Når Gro Hammerseng-Edin, som hadde vært der i syv år, spilte avskjedskampen i Bergslihallen søndag, var det hennes siste som utøver, men hun sitter i styret.

– Gro har vært lederen med stor L både på og utenfor banen. Gro har vist lederegenskaper fra hun var 20 år og kom i eliteserien, at hun kan være knallhard mot seg selv og i tillegg stille krav. I tillegg er hun en type som er empatisk og har stor forståelse for andre når det må til. Det er nesten vanskelig å sette ord på hva hun har betydd både for Larvik og håndballen generelt.

Moen mener at hun kunne spilt håndball i mange år til, men skjønner at veteranen nå vil gå i gang med et liv utenfor idretten.

Karo har gitt alt

Han vil gjerne også rose Karoline Dyhre Breivang for den lojaliteten hun har vist etter tolv år i Larvik, bærumsjenta som kom til vestfoldklubben fra Stabæk.

– Nå føler jeg en blanding av lykke og vemod, men også ønske om at vi skal hevde oss videre med en ny generasjon, sier han.

Slitne spillere etter Larvik-seier og stor stemning i hallen. Nærmest Karoline Dyhre Breivang.
Herman Folvik

Stiller med to brasilianere

Laget er for øvrig nesten helt på plass med spillere som Linn-Kristin Riegelhuth Koren, Tine Stange, Thea Mørk, Kristine Breistøl, Gabriela Moreschi og Hege Løken.

De som kommer inn er målvakt Guro Rundbråten, som har vært i Glassverket i likhet med bakspiller Emilie Christensen og linjespiller Martine Wolff.

Buskerudklubben fristilte sine spillere på grunn av økonomiske problemer.

Dessuten har Larvik fått Casandra Tollbring fra H 65 i Sverige, Maria Hjertner fra Byåsen og Mathkilde Rivas Toft fra Aker. Den brasiliansk linjespilleren Tamires Morena Lima de Araúj er også nykommer i Norges mestvinnende håndballklubb.

– Fra Gjøvik har vi fått unge Mari Finstad Bergum, datter til Anne Karin Finstad, som i sin tid sto i mål i den øverste serien. Fra egen stall henter vi Kristina Rosten. Det vi gjerne skulle hatt på plass, var en venstrekant til.

«We are the champions» tonet ut over hallen søndag kveld. Mestrene sto med gull rundt halsen, kaptein Hammerseng-Edin kunne senke skuldrene.

Endelig kunne vinnerlaget ta seg en fest. Så vel fortjent.

– Håper det blir en dritbra fest, sa Moen.