Wilson Kipketer er i Norge. Den tidligere friidrettseneren vil ha folk opp av sofaen og i bevegelse.
Andre idretter

«OL i 1996 var Vebjørns mulighet. Jeg var ikke der og er ikke olympisk mester. Men si til ham at Wilson vil ha omløp på Bislett neste år»

Da Vebjørn Rodal (46) sørget for et av de største øyeblikkene i norsk idrettshistorie, fikk ikke verdensener Wilson Kipketer (45) lov til å delta.

BISLETT: – Må jeg svare på det spørsmålet?

Dansk-kenyaneren med tre VM-gull på 800 meter er i Norge for å fronte «Folkeløpet» i Drøbak lørdag. Et såkalt lavterskelløp som ikke handler om resultater, men om å få folk opp fra sofaen og bort fra TV-skjermen.

Wilson Kipketer synes samfunnet er blitt for stillesittende, det er for lite bevegelse, og det håper han å gjøre noe med.

Selv har han beveget seg mye gjennom hele livet.

Kipketer var verdens beste 800-meterløper. Men han ble nektet å løpe OL i Atlanta i 1996, fordi han ikke var dansk statsborger og ikke ville løpe for hjemlandet Kenya.

Vebjørn Rodal vant 800-meteren på ny olympisk rekord, 1.42,58. Mange mener det er tidenes norske idrettsprestasjon.

– Ville du slått Rodal dersom du fikk stille til start?

– Det spørsmålet får vi aldri svar på. Må jeg svare på det?

– Ja.

– Da blir det «ingen kommentar».

Bildevisning

       Wilson Kipketer og Vebjørn Rodal i en av flere dueller på Bislett. Her fra 1995, der Kipketer vant.
Wilson Kipketer og Vebjørn Rodal i en av flere dueller på Bislett. Her fra 1995, der Kipketer vant.
Johnny Syversen

Svarer Kipketer etterfulgt av et latterbrøl som gjaller i betongveggene på Bislett stadion.

– I en konkurranseverden forsøker vi å ta vare på mulighetene. OL i 1996 var Vebjørns mulighet. Jeg kan ikke ta den fra ham. Han var der og er olympisk mester. Jeg var ikke der og er ikke olympisk mester. Om jeg var der vet vi ikke hva som ville skjedd, sier Kipketer.

Uoppfordret ber han oss om å sende en hilsen til mannen han duellerte med på 90-tallet:

– Si til ham at Wilson vil ha et omløp under Bislett Games i 2019. Jeg utfordrer ham på en 800-meter. Da får vi svar på hvem som er i best form nå ...

Aftenposten har sendt Kipketers utfordring til Rodal. Han har foreløpig ikke svart oss.

Men Dagbladet, som intervjuet Kipketer noen minutter senere, hadde med tilsvarende utfordring fra Rodal til Kipketer. De gamle duellantene har tydeligvis tenkt helt likt.

– En endelig duell mellom oss kan bli interessant, sier Rodal.

LEST DENNE? Arne Hole jobbet i Aftenposten i 35 år. Her er 10 øyeblikk han aldri glemmer.

Holdt løftet etter OL-nedturen

Men selv uten OL-deltagelse i 1996 satte Kipketer betydelige spor i friidrettshistorien.

Han vant VM-gull på 800 meter tre ganger og senket verdensrekorden på distansen to ganger.

I OL 2000 og 2004 måtte han nøye seg med sølv og bronse på distansen etter skadeproblemer i forkant av de to mesterskapene.

– Du var den beste i verden over lang tid, men vant aldri OL-gull?

– Det oppstår mange muligheter i et liv. Du lykkes med en mulighet, og så mislykkes du med en annen.

Bildevisning

       Så glad ble Vebjørn Rodal da han vant 800-meter i Atlanta i 1996.
Så glad ble Vebjørn Rodal da han vant 800-meter i Atlanta i 1996.
Erik Berglund/Aftenposten

Kipketer følte likevel seg selv som en vinner på grunn av et løfte han ga seg selv da han så Rodal løpe fra 800-meterfeltet på oppløpet i Atlanta.

– Jeg sa til meg selv: «Ingen i det finalefeltet i Atlanta skal komme foran meg igjen». Jeg ville ha dem bak meg for alltid. Jeg vant min gullmedalje i VM året etter, jeg slo verdensrekorden, det var min beste sesong.

Han kaller også 1998-sesongen, da han ikke stilte til start i et eneste løp, for en seier.

– Malaria ødela hele den sesongen. Men jeg kom tilbake og vant VM-gull i 1999, og så vant jeg OL-sølv året etter. For meg var det en enorm opptur å komme tilbake på friidrettsbanen igjen etter Malaria-sykdommen. Idrett handler ikke bare om resultater, men om at du forsøker å gjøre ditt beste. Folk har glemt at jeg var skikkelig syk den gangen. Jeg var så nære å våkne opp i en annen verden. På sykehuset hadde jeg 42,8 i feber, jeg lå i koma i tre uker. Det tok meg seks måneder før jeg kunne løpe igjen. Å vinne den kampen var som et OL-gull for meg.

Bosatt i København

Kipketer ga seg som aktiv etter bronsemedaljen i 2004-OL. Han flyttet til Monaco og arbeidet for Det internasjonale friidrettsforbundet.

Men for to år siden flyttet han tilbake til København. I dag er han utstyrsleverandøren Pumas mann i Norden.

Sammen med Quincy Douglas og Øyvind Kvernen står han nå i bresjen for å få folk i Norge i aktivitet. Han kommer til å reise rundt i Norge og holde seminar om folkehelse og bevegelse.

– Vi ønsker aktivitet i folks liv. Folk sitter for mye, folk kjører på jobb, folk sitter på sofaen, det spilles for mye Playstation. Fjernkontrollene har tatt over kontrollen på folks liv, du kan slå av og på lyset på badet ved hjelp av mobiltelefonen. Min oppfordring er: Kom dere opp, beveg dere og lev lenger, sier Kipketer som fortsatt trener en del og mener han er i «brukbar form».

Bildevisning

       Sammen med Øyvind Kvernen (t.v.) og Quincy Douglas fronter Wilson Kipketer det såkalte Folkeløpet i Drøbak førstkommende lørdag.
Sammen med Øyvind Kvernen (t.v.) og Quincy Douglas fronter Wilson Kipketer det såkalte Folkeløpet i Drøbak førstkommende lørdag.
Berit Roald, NTB Scanpix

Rådet til Jakob Ingebrigtsen

Kipketer kommer til å besøke Norge mye fremover. Han gleder seg over fremgangene til Karsten Warholm, brødrene Ingebrigtsen og norsk friidrett.

– Du var 22 år da du vant ditt første VM-gull. Jakob Ingebrigtsen vant EM-gull i en alder av 17 år. Hva er ditt råd til ham?

– Han har vist at han har stort potensial, at han kan bli en av de beste i verden. Mitt råd er at han må se på dette som et langtidsperspektiv med trening. Han må sette seg ned og analysere hva som er bra, og hva som ikke er fullt så bra. Han skal ikke trene for neste år eller neste OL, han må se 8–10 år frem i tid.

«Hvor kommer dopet fra?»

Kipketers hjemland Kenya er utsatt for flere dopingskandaler det siste året. Den gamle storløperen er forsiktig med å uttale seg om antidopingarbeidet i Kenya, om kontrollene, rutinene og prosessene er gode nok.

Men han mener WADA må bli flinkere til å utdanne unge utøvere om hva som er forbudt og ikke forbudt.

– Med den teknologien vi har i dag er det mulig å ta folk. Vi vet alle disse tingene. Sport er business, og folk vil utnytte det. I tennis er det problemer, i fotball er det problemer, i ski er det problemer, det samme i friidrett. Men vi må se hvordan systemet virker. Det handler ikke bare om toppene, men alt kommer fra en plass. Hvor kommer dopet fra? Hvem står bak? Hvem er bakmennene? Er det trenerne som står bak? Er det managerne? Er det doktorene? Det vil hele tiden komme, fordi de som lager dopet ikke stoppes. Det er mange spørsmål som må besvares før en kan si at en virkelig kan stoppe doping.

widget-list