Da Kjetil Borch rodde inn til EM-gull, hadde han allerede bestemt hva deler av bonusen skulle gå til.

På norsk rosports store dag, med EM-gull til Kristoffer Brun og Are Strandli lettvekt først, og deretter gull til Kjetil Borch i single tungvekt, var det mange tanker som gikk gjennom hodet til Borch.

Ikke minst gledet han seg over at norsk rosport alltid må regnes med i det gode selskap. Det viser historien. Men han tenkte på de nære ting og den tragiske ulykken til Vibeke Skofterud.

Derfor hadde han allerede funnet ut før start, at hvis han skulle gå helt til topps, så skulle deler av bonusen gå til Vibeke Skofteruds Minnefond.

Ble berørt av ulykken

Som andre toppidrettsutøvere følte han seg trist da han fikk vite hva som hadde skjedd med henne, en tidligere langrennsløper han hadde møtte flere ganger, og som hadde imponert ham.

– Vi har møtt hverandre på trening på Olympiatoppen, opplyser han.

Fra bonusen, som han vet kommer, men ikke størrelsen, vil han la minnefondet få en andel. Det er det minste han kan bidra med. Borch synes minnefondet er viktig.

Tidligere langrennsløper Vibeke Skofterud (38) døde i en ulykke.
Stenersen, Tor

Kom som et skudd

I Glasgow leverte veteranen så det holdt. Han vant med tiden 6.49,95, og slo roeren fra Litauen med 73 hundredels sekund. Tredjeplass gikk til Sveits.

Tidligere har han rodd dobbeltsculler med Olaf Tufte, da det blant annet ble bronse under OL i Rio, i 2016 og før det VM-gull sammen med makkeren Nils Jakob Hoff i 2013. – Jeg har lenge drømt om å ro alene i båten, sier han.

Siste gang han gjorde det var under verdenscupen i 2013, da det ble 5. plass. Det skjedde da makker og legestudent Nils Jakob Hoff skulle opp til eksamen.

Tufte tok et hvileår

Anledningen bød seg da Olaf Tufte valgte å ta et hvileår, for å satse mot OL i Tokyo i 2020.

– Er det stor forskjell å gå fra dobbel til singel?

– Nei, egentlig ikke. Det handler om ikke å finne opp hjulet på ny, men jeg måtte være ærlig overfor meg selv.

– Hva mener du med det?

– Be om ærlige tilbakemeldinger fra treneren og ha god dialog med ham. Jeg ville ikke ha noe glansbilde, men forsterke det som er bra. Det er også filosofien til landslagstreneren, sier Borch og snakker om Johan Flodin.

Det er svensken som ble valgt til Årets trener i fjor, og som under årene her i landet har skaffet Norge 19 internasjonale medaljer.

Da Aftenposten snakket med Borch en stund etter triumfen, fortalte han at seieren absolutt hadde gått opp for ham.

– Jeg har beina godt plantet på jorden, sier mesteren.

Følte at han hadde kontroll

Underveis i løpet tenkte han på at alt kjentes OK, og gikk etter planen.

Han kom ikke først ut, men lå på annenplass etter 500 meter. På det «verste» var han nede på fjerdeplass, og så var det å avansere i feltet igjen.

Etter 2000 meter kunne 28-åringen fra Horten strekke armen i været. Han hadde klart det.

– Jeg var iskald i løpet. Jeg visste at jeg hadde krefter å bruke på slutten, sier utøveren fra Horten Roklubb.

Han tenkte at han bare måtte holde hodet kaldt og at konkurrentene ville få det tøft hvis han gjorde det han skulle.

Har hatt tøffe måneder

Kjetil Borch har ikke hatt noen lett vei til denne tittelen. Det siste drøye halvåret karakteriserer han som veldig tøffe. Det skyldes at han har måtte gå gjennom to leddoperasjoner. Sist gang ved nyttår. Nettopp derfor var det en lettelse å bli en vinner.

For han sier at han følte seg som en junior i mars. Alle slo ham.

Hjem til litt hvile og VM-mål

Nå blir det å komme hjem mandag, og restituere seg. Det tar alltid lengre tid enn man tror, i alle fall når man har tatt medalje. Jeg skal sykle litt og hente meg inn.

Den satt: Kjetil Borch er mester i singleroing.
RUSSELL CHEYNE / X02429

VM i Bulgaria fra 9. – til 16. september er det neste store målet, og da blir det tøffere med sterke roere fra New Zealand og Tsjekkia på startstreken.

Det blir flere okser å slå, ler Borch, som vet at han kan utvikle seg videre.

– Jeg skal fortsatt ta tak i det landslagstrener Johan Flodin sier, forberede det som er positivt.

Full uttelling igjen for svensken

Svensken var selv godt fornøyd med det som hadde skjedd i Glasgow. Han hadde det på følelsen.

– Ja, jeg visste at både Borch og Brun/Strandli hadde kapasitet, men det skal jo gjøres. Jeg trodde på to gull, innrømmer han.

Flodin legger til at ingen i de to båtene har overprestert.

– Dette var deres kapasitet, men mot VM kan vi trolig også være med. Norge har jo tradisjon for det, til å bli bedre mot enda større begivenheter. Det er ofte lite som kan avgjøre hva det blir til, og de må jo være friske og hele.

– Har du magiske fingre? Du tryller frem den ene gode roeren etter den andre?

– Nei, men jeg er heldig som får jobbe med mennesker som vil og kan mye. Vi må takke hverandre og hele teamet.