100-meterfinalen er marginenes øvelse. Men når det kommer til VMs mest upopulære gullmedalje, er vinneren soleklar.

Da dopingtatte Justin Gatlin stjal showet i 100-meterfinalen og slo Usain Bolt, ble han møtt med massiv buing fra London-publikumet.

Når Gatlin representerer USA på 4x100-meter lørdag, blir det en ny duell med Bolt – og neppe en varm mottagelse.

Enkelte mener imidlertid Gatlin får ufortjent mye tyn.

Justin Gatlin vant 100-meteren i VM.
Matthew Childs, REUTERS/NTB scanpix

Den amerikanske advokaten Mike Morgan har forsvart flere store stjerner i dopingsaker. Han har blant annet hatt Maria Sjarapova og Therese Johaug på klientlisten.

I 2015 skrev Morgan en blogg med tittelen «Å demonisere Justin Gatlin». Hensikten med bloggen var å nyansere Gatlins beryktede dopinghistorie. Etter at Gatlin tok 100-metergull sist lørdag, er bloggen mer aktuell enn noensinne.

– Jeg mistenker at langt færre mennesker hadde buet på ham om de kjente faktaene i historien hans, sier Morgan til Aftenposten etter Gatlins nylige VM-gull.

Advokat Mike Morgan mener Justin Gatlin får for mye tyn. Her blir han avbildet i Lausanne i sammenheng med Therese Johaugs CAS-sak.
Vidar Ruud, NTB scanpix

De to dopingsakene

Så hva er faktaopplysningene Morgan referer til? Justin Gatlin har to vært innblandet i to dopingsaker. Her er en oppsummering av sakene.

2001:

Gatlin ble diagnostisert med ADHD som niåring. Fra han var 14 tok han medisinen Adderall, som inneholder stoffet amfetamin. I 2001 var det forbudt for idrettsutøvere å ha amfetamin i blodet under konkurranser. Utenfor konkurranser var det imidlertid tillatt.

Derfor fikk Gatlin råd fra det amerikanske antidopingbyrået USADA om å stoppe å bruke Adderall noen dager før hver konkurranse. Dette gjorde også Gatlin før det nasjonale juniormesterskapet i 2001.

Men denne gangen ble små verdier av amfetamin funnet i to forskjellige dopingprøver. Både USADA og American Arbitration Association-panelet (AAA), som behandlet Gatlins sak, var enige om at amfetamin-verdiene reflekterte at Gatlin ikke hadde tatt medisinen på noen dager.

AAA-panelet konkluderte med at Gatlin «definitivt ikke» var en doper. Likevel besluttet de å ilegge Gatlin en to års utestengelse, i tråd med reglene til det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). IAAF besluttet imidlertid å oppheve utestengelsen, med den argumentasjon at Gatlin hadde en «ekte medisinsk forklaring» på den positive dopingprøven.

Usain Bolt er den store stjernen. Etter 100-metergullet gikk Justin Gatlin ned på knær for å hylle jamaicaneren som gir seg etter VM.
PHIL NOBLE, REUTERS/NTB scanpix

Kjent norsk dopingjeger tror ikke skandalenes tid er omme. Les mer her:

2006:

Under konkurransen Kansas Relays i 2006 testet Justin Gatlin positivt for testosteron. Selv hevdet han at prøven skyldtes sabotasje.

Sprinteren forklarte at han var involvert i en pengedisputt med fysioterapeuten sin. Kvelden før Kansas Relays skal fysioterapeuten ha brukt en ny salve på Gatlin, ifølge sprinteren selv.

Gatlin argumenterte med at han hadde blitt testet 34 andre ganger før og etter Kansas Relays, men at ingen av de andre testene hadde vært positive.

Her jubler Justin Gatlin for sin gullmedalje på 100 meter i Helsinki-VM i 2005. Året etter ble han tatt for doping.
AP

Sabotasje-forklaringen ble ikke trodd. I AAA-panelets begrunnelse sto det at Gatlin ikke kunne bevise hvordan han fikk testosteron i blodet. Dermed konkluderte de med at han måtte straffes.

Det hele endte med en utestengelse på fire år. Straffen ble hevet fra to år fordi dette var Gatlins andre dopingsak.

– Han har en tynn sak

Amerikaneren gjorde comeback i 2010 og har etter hvert etablert seg som én av verdens raskeste sprintere. Han blir stadig konfrontert med dopingfortiden, men pleier å svare unnvikende.

– At han har jukset to ganger, kan faktisk diskuteres, sier Mads Kaggestad, TV 2s ekspert i dopingspørsmål.

– Når du ble diagnostisert som niåring, og er blitt medisinert i mange år, kan du diskutere grad av skyld. Men når det kommer til den andre, der har han en tynn sak, sier Kaggestad, og fortsetter:

– Han testet positivt og klarte aldri å bevise sin uskyld. Og så fikk han maksstraff, det er jo også et signal.

Mike Morgan kritiserer spesielt britisk presses dekning av Justin Gatlin i VM.
DYLAN MARTINEZ, REUTERS/NTB scanpix

Kan ikke huske lignende reaksjon

Advokat Mike Morgan reagerer på mediedekningen av Gatlin, spesielt i britisk presse. Han trekker blant annet frem at flere medier har brukt merkelappen «godt mot ondt» for å beskrive duellen mellom Gatlin og Bolt, og at amerikaneren stemples som en «two-time drug cheat» – en som har jukset to ganger.

– Etter utestengelsen på fire år, har Gatlin konkurrert siden 2010. Ingen buet på ham fra 2010 til 2014. Det samme publikumet som buet på Gatlin lørdag, jublet for ham under 2012-OL. En betydelig grunn til endring i folks holdninger virker å være misforståelsen, forsterket av spesielt britisk presse, om at Gatlin er blitt tatt for doping to ganger, sier Morgan.

– Panelet i 2001 var så bekymret for at Gatlin ville bli stemplet som juksepave, at de publiserte en pressemelding der de presiserte at han ikke var en juksepave, fortsetter han.

Justin Gatlin vil aldri bli invitert til Bislett Games.
Matthew Childs, REUTERS/NTB scanpix

I 2006 hadde imidlertid Gatlin et større forklaringsproblem. De aller fleste utøvere som blir tatt i doping hevder at de ikke dopet seg med vilje. Gatlins sabotasje-forklaring ble ikke trodd.

– Regelverket tilsier at utøverne er ansvarlige for det som finnes i kroppene deres, erkjenner Morgan.

– Gatlin brøt antidopingregelverket og sonet straffen sin. Det er imidlertid ikke poenget her. Poenget er reaksjonen han fikk på lørdag. Jeg kan ikke huske at en idrettsutøver noensinne har fått en så negativ reaksjon.

Steinar Hoen og Mads Kaggestad.
NTB scanpix

Mener signaleffekten er enorm

Bislett Games-general og tidligere høydehopper Steinar Hoen fikk føle på stemningen rundt Gatlin i London.

Han har forståelse for tilskuernes reaksjon.

– Man kan spørre seg om buingen er berettiget. Folk får gjøre opp sine egne meninger. Men jeg tror buingen vitner om at folk er lei, sier Hoen til Aftenposten.

– Dette som skjedde i London kan være med på å skremme ungdommene. Barn som sitter på tribunen spurte nok foreldrene: «Hvorfor buer de på ham?». Man kan si at sånn går det med fuskere. Den signaleffekten er enorm. Samtidig er det lov å synes litt synd på ham i London. Men han har hatt to saker, og den andre var alvorlig.

Hoen minner om at IAAF-president Sebastian Coe ønsker å innføre livstidsutestengelse for utøvere som tester positivt for andre gang.

– Får han det til, er vi kvitt sånne dilemmaer som Gatlin.

Hvert år lar Hoen være å invitere Gatlin til Bislett Games. Årsaken er at det tradisjonsrike stevnet har en regel om at utøvere som har sonet straffer lengre enn to år ikke blir invitert.

– Når det kommer til VM og OL, så er det kvalifiseringsstevner. Derfor har han rett til å være med i London, rett til å konkurrere med Usain Bolt, forklarer Hoen.

Mads Kaggestad mener også at publikum vet for lite om andre dopere enn Justin Gatlin.
David J. Phillip, TT / NTB scanpix

– Litt dobbeltmoralsk

Mads Kaggestad minner om at Gatlin ikke er den eneste VM-utøveren med en frynsete dopinghistorikk.

– Jeg synes det blir litt dobbeltmoralsk, så lenge de ikke buer på andre. Gatlin er en hakkekylling, han er blitt symbolet på alt som har gått galt i friidretten.

Han tror samtidig reaksjonene mot Gatlin delvis skyldes at amerikaneren er en kjent utøver.

– Publikum vet ikke hvem som er tatt eller ikke. Hadde de visst det, hadde de buet veldig mye, sier Kaggestad.

Justin Gatlin og Usain Bolt har fått vidt forskjellig reaksjon fra publikum under London-VM. Her er rivalene før medaljeseremonien.
AP

Kan ta nytt gull

Det har neppe endret seg de siste dagene, etter 100-metergullet og pipekonserten på medaljeseremonien. Selv har imidlertid Gatlin sagt at mishagsytringene ikke påvirker ham.

Om Gatlin løper inn til nok et gull på 100-meterstafetten lørdag, kan ingen vite. Det som er langt mer sikkert, er at London-publikumet vil bue på ham.

Mads Kaggestad er usikker på hvordan han skal forholde seg til 2017-utgaven av Gatlin.

– Jeg vet ikke om jeg har tillit til Gatlin. Men hvor mange av dem kan man egentlig ha tillit til? Det har vært så mange avsløringer i sprint, at det nesten er latterlig.