Hun har 40 internasjonale medaljer, en haug med verdensrekorder, og to gull og to sølv fra sitt første Paralympics i London. Det betyr lite nå.

For 26-åringen fra Stavanger vant allerede da hun våget å satse på svømming etter at hun ble lam fra livet og ned i en mislykket ryggoperasjon omtrent på denne tiden for åtte år siden.

Sarah Louise Rung smiler fornøyd med ett av de to gullene hun tok i London i 2012.
NTB Scanpix

Da Rung bestemte seg for at hun ville seire over seg selv, ikke være avhengig av andre, men trene og terpe, førte det til det helt store. Ikke minst mestringsfølelse, både på land og i vann.

Og nå er hun i Brasil, i et nytt mesterskap. Stavangerjenta ble en slags dronning i den norske leiren for fire år siden i London, og nå kjenner hun forventninger og press om mer gull.

— Det største presset legger jeg på meg selv, ler utøveren vi nå må kunne kalle veteran.

Vil ikke se medaljene

For det er blitt mange NM, EM, VM og andre konkurranser over hele verden. Og hun dyrker på ingen måte egen fortreffelighet, for hun vil ikke ha medaljene innenfor synsvidde i leiligheten. Det vil være forstyrrende på en allsidig utøver som bare ser fremover.

Og akkurat som Alexander Dale Oen var hennes forbilde, håper hun selv å være forbilde for dem som kommer bak. Ikke minst for funksjonshemmede, som kan ha så mye å hente i idretten.

— Jeg er ikke en person i rullestol. Jeg er en toppidrettsutøver, sier byggingeniøren, som etter endt utdannelse tok seg et friår for å satse mot det store i Rio.

Medaljefangeren

Karrièren har hatt jevn stigning, de mange verdensrekordene, nærmere 40, forteller om det.

— Jeg har vært heldig med å være skadefri og sykdomsfri. Spesielt i starten gikk det raskt fremover, deretter flatet det litt ut. Men nå føler jeg at det begynner å løsne igjen.

Rung og trener Morten Eklund har jobbet veldig målrettet med å finne nye ting hun kan forbedre, se svømmingen på nye måter, men bevare basisen. Eleven har jobbet med det som hun er sterk til i bassenget, det som er hennes styrker.

- Og hva er det?

— Jeg har gode og lange svømmetak, og jeg er sterk. Så nå er det bare å hente frem alt når det virkelig gjelder.

Hodet på plass

Det er dager som hun føler er ekstremt tunge og tøffe, fordi toppidrett er krevende. Lyspunkter er det likevel flest av, forbedring av tid, en knapp seier, fremgang.

— Da jeg var med i EM tidligere i år, noterte jeg det som et av de kjekkeste mesterskapene. Det ga mersmak, og jeg fikk lyst til å gjenoppleve den følelsen i Rio. Ikke minst var det stort da jeg vant 100 meter fri og delte medaljen med Teresa Perales fra Spania. 100 fri er nemlig en øvelse jeg aldri hadde vunnet før. Det ble en veldig fin avslutning på det mesterskapet.

8B9A8156.JPG

Vil være et forbilde

Før Paralympics starter er den norske svømmeren verdensrekordholder på 50 og 100 meter bryst, på langbane. Hun setter de rekordene høyt.

Rung forteller at hun glemmer at hun sitter i rullestol.

— Det som er fokus hos meg er mål og det arbeide som legges ned. Jeg håper at jeg som idrettsperson og med funksjonshemning kan vise at ting er mulig for andre i samme situasjon. Jeg gjør faktisk alt jeg ellers ville ha gjort, noen ganger bare på en annen måte.

Hun har ti svømmeøkter i uken, tilsammen 20 timer bare der, utenom landtrening. Klokken 05 om morgenen er det opp for å starte kjøret. Trener Morten er på plass når hun kommer til svømmehallen. Han har alltid vært der for henne.

— Selv om jeg er mye i bassenget, hender det jeg går hjem og legger meg i badekaret. Jeg liker å oppholde meg i vann, men da er det restitusjon og avkobling.

Paralympics er stort. Det som skjedde for fire år siden sitter sterkt i henne fortsatt. Nå skal hun ut i det samme bassenget i Rio der Michael Phelps hentet sine gull, og der lagkamerat Henrik Christiansen OL-debuterte. Mesteren fra Norge skal trille inn til start, med den nærmeste familien på tribunen. Hun skal bare ha fokus på seg selv og oppgaven som vente, ikke tenke på konkurrentene.

— Det er bare meg og mitt løp, og det jeg har terpet mye på. Og jeg skal ha is i magen.

- Hvordan blir det å slutte, når den dagen kommer?

— Jeg vet ikke. Svømming er en stor del av meg. Når jeg legger opp, vil det være en vanskelig beslutning. Svømmemiljøet blir som et ekstra hjem og en ekstra familie. Det blir et tøft valg. Jeg håper jeg da føler at jeg er fornøyd.

- Hvilke råd har du til dem som har havnet i samme situasjon som deg?

— Sett deg mål, men ikke for høye mål i starten. Det å nå målene gir motivasjon. Når man da ser seg tilbake, ser man at det går fremover. Se muligheter og ikke begrensninger. Da vil man etter hvert mestre utfordringer på strak arm.