BERLIN: – Jeg har levd dette livet siden jeg ble født. Derfor kommer det ikke til å endre seg så mye.

Han kom til fridretts-EM som et fenomen og forlater Berlin som en stjerne.

Dagen etter at Jakob Ingebrigtsen tok sitt andre EM-gull på to dager, og ble hyllet av 60.000 tilskuere på Olympiastadion, ruslet 17-åringen rundt i korridorene på utøverhotellet som om ingenting hadde skjedd.

Rolig snakket han med hver enkelt av journalistene som hadde møtt frem. Om EM-suksessen, om fremtiden, om livet som Norge og Europas nye friidrettsstjerne.

– Det er ikke noe som vil påvirke det livet jeg lever. Jeg vil gjøre akkurat det samme jeg har gjort uansett hva som måtte endre seg rundt meg. Jeg skal ta dette med meg, det er en god erfaring.

Jakob Ingebrigtsen møtte journalisten dagen derpå.
Fredrik Hagen, NTB Scanpix

Skal ta steg for steg

Nå er han og resten av Team Ingebrigtsen i ferd med å stake ut kursen videre.

– Det å ta et steg videre, er å fortsette å gjøre det samme som vi har gjort. Vi har alle vist at vi kan bli bedre med det vi gjør. For min del handler det om fortsatt å utvikle meg både taktisk og fysisk, sier Jakob Ingebrigtsen.

Trenger du ikke å gjøre noen endringer i treningshverdagen for å ta steget videre?

– Det er ikke sikkert i det hele tatt. Endringer trenger ikke nødvendigvis å være positivt.

Han har holdt en jevn utvikling på treningsmengden år for år siden han startet satsingen.

Han skal øke mengden gravdvis, men det vil fortsatt være et stykke opp til brødrene Henrik og Filip i antall kilometer.

– I treningsuker der vi tenker mengde ligger jeg på 165 kilometer. Jeg er ikke helt sikker på Henrik og Filip, men de ligger kanskje på 175-180. Så det blir å at et steg opp mot der de ligger, og så ta det derfra.

Henrik og Jakob Ingebrigtsen feiret medaljene på denne måten på utøverhotellet noen timer etter triumfen på Olympiastadion.
Hagen, Fredrik / NTB scanpix

Det hårete målet for seks år siden

Team Ingebrigtsen har etter hvert funnet ut av hva som fungerer for dem. Storebror Henrik har på mange måter gjort feilene som de to yngre brødrene kan lære av. Allerede i 2012, da storebror Henrik nettopp var blitt europamester, snakket Jakob om drømmen sin i et intervju med NRK: Å slå storebroren i en internasjonal seniorfinale. Lite visste han den gangen om at målet bare var noen år unna.

– Jeg ble fortalt at jeg kunne bli en av verdens beste løpere allerede da. Jeg var dum nok til å tro på det selv. Men det er kanskje en av grunnene til at jeg har kommet så langt allerede nå, sier Jakob.

Både han og storebror Henrik husker NRKs reportasje godt.

– Ja, stemmer det, sier Henrik og forklarer hvordan reportasjen var.

Har sett det komme lenge

– Dream come true. Han sa det for så lenge siden. Han er vokst opp med realistiske tanker om at det er mulig. Jeg har fått det til, hvorfor skal ikke han få det til? Han kan bare gjøre det samme, bare litt bedre, så blir han bedre, fortsetter 27-åringen.

Selv sier familien at de har sett det i årevis. Jakob kommer til å bli verdens beste. Henrik forklarer det slik:

– Allerede da kunne Jakob svare på hva han skulle bli når han ble stor. Han kunne også svare på hvordan han skulle klare det. Det er som om hvert eneste valg han har gjort siden den gangen han har vært basert på spørsmålet «gjør dette meg til en bedre eller dårligere løper?». Det har gitt ekstreme resultater, sier storebror.

Syns ikke utviklingen går fort

I Berlin er Jakob Ingebrigtsen ikke bare blitt EM-konge, men også den store snakkisen. Alle spør seg hvordan det er mulig. Under finalen på 5000 virket det som om alle de 60.000 tilskuerne heiet på den norske 17-åringen.

Likevel snakket Jakob selv om veien videre allerede i pressesonen etter å ha vunnet sitt andre EM-gull. Han er ikke fornøyd med «bare» å vinne europamesterskap.

– Det store målet er å bli verdens beste 1500-meterløper.

– Når?

– Det vil tiden vise.

Kan du ta OL-gull på 1500 meter i Tokyo?

– Jeg har troen, ja. Det har vært et mål veldig lenge. Om det går eller ikke er en annen sak. Jeg har i hvert fall lyst å delta i OL, og så har jeg lyst til å komme meg videre fra forsøket. Derfra baller det bare på seg.

– Utviklingen går veldig fort nå?

– Nei, det gjør det jo ikke. Da jeg begynte å satse, løp jeg på 4.20, så løp jeg på 4.14, så 4.04, så hadde jeg 3.48, 3.42, 3.39, og så 3.31. Så fort har det ikke gått. Men jeg er ung. Samtidig har jeg satset mer enn andre. Jeg satset da jeg var veldig liten. Kanskje mer enn folk gjorde da de var 20, tror Jakob selv.

For ordens skyld: 4.20 var tiden han løp på det året han sa han skulle slå storebror i en internasjonal finale.

– Blir skrevet idrettshistorie

Selv sier Jakob Ingebrigtsen at han trenger å løpe flere kilometer, men bortsett fra det blir det ikke mye som endres i tiden fremover.

Pappa og trener Gjert har ikke lagt en detaljert plan enda.

– Vi må finne en balanse i denne galskapen. Men det blir ikke lett. Vi må bruke litt tid på det.

Kan han vinne OL-gull i Tokyo?

– Ja, det tror jeg. Jeg tror han er god nok til det, men han må bruke tiden frem til OL godt.

Hva er det han mangler?

– Han er 17 år. Han mangler noe på den fysiske biten, han er ikke utviklet enda, det er et stykke igjen der.

Hvis vi møtes om ti år og skal oppsummere?

– Jeg tror det blir skrevet idrettshistorie de neste årene.

Som om det ikke har skjedd allerede.