Believe in something. Even if it means sacrificing everything.

Det er teksten som pryder et portrett av den amerikanske fotballspilleren Colin Kaepernick.

Budskapet er en del av en Nike-kampanje som markerer 30-årsjubileet til utstyrsgigantens «Just Do It»-slagord.

Det er et budskap som setter fyr på en gammel debatt.

I sosiale medier er reaksjonene mange etter Nike-kunngjøringen. Flere har lagt ut bilder av Nike-sko som brenner og sokker som er klippet i stykker.

Andre benytter anledningen til å rose Kaepernick og budskapet han representerer.

Knelte under nasjonalsangen

Som teksten på portrettet indikerer, handler dette om mye mer enn amerikansk fotball. Kaepernick er blitt et symbol på et splittet USA.

Det startet sommeren 2016, da han ble den første som nektet å stå oppreist under nasjonalsangen før en kamp i den nasjonale toppligaen, NFL.

I stedet knelte han.

Kaepernick ville ikke «vise stolthet overfor flagget til et land som undertrykker svarte og andre fargede».

Bakgrunnen for protesten var spesielt politiets behandling av fargede.

Vanligvis står spillerne oppreist under nasjonalsangene før NFL-kampene. Colin Kaepernick forandret det.
John Bazemore / TT NYHETSBYRÅN

Flere NFL-spillere fulgte Kaepernicks eksempel, og høsten 2017 ble debatten enda hetere.

Da slengte president Donald Trump seg på. Presidenten ba folk om å boikotte lag som ikke sparker eller utestenger spillere som «krenker flagget og landet vårt».

Nå har debatten blusset opp igjen – rett før en ny NFL-sesong er i gang.

– Trump trodde kanskje han hadde stilnet NFL og de knelende spillerne. Så griper Kaepernick og Nike mikrofonen på en ny scene, sier Hilmar Mjelde, postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB og USA-kjenner.

Reflekterer et splittet USA

Han mener at kunngjøringen «vil skjerpe frontene i den kulturkonflikten USA står i».

– Venstresiden vil hylle Nike og Kapernick som modige forkjempere for likeverd, høyresiden vil se det som en provokasjon og upatriotisk, sier Mjelde.

– Hva forteller denne debatten om USA?

– At den viktigste skillelinjen i amerikansk politikk i dag, er kulturell. USA blir mindre hvitt, og etniske og seksuelle minoriteter og kvinner blir mer fremtredende. Dette misliker tradisjonalister som føler det USA de vokste opp i, er i ferd med å forsvinne.

Mjelde påpeker at det spesielt er «en del hvite menn føler de taper status og makt» i et samfunn som blir stadig mer mangfoldig og tolerant.

President Donald Trump var sterkt imot NFL-spillernes protest.
Evan Vucci / TT NYHETSBYRÅN

Flertall imot protesten

Minerva-skribent og USA-ekspert Jan Arild Snoen forklarer at saken er brennhet fordi den er knyttet til en større sak om rasisme og «Black Lives Matter»-bevegelsen.

Han mener imidlertid at det blir for enkelt å si at det er en sak som splittes på midten mellom republikanere og demokrater.

– Det er veldig sterke følelser, men det er fremdeles en gruppe i midten av amerikansk politikk, og blant dem er det mange som ikke setter pris på denne type demonstrasjon. De kan være for «Black Live Matters», men ikke denne aksjonen, sier Snoen.

En måling fra Washington Post i mai viste at 53 prosent av amerikanere mener det aldri er riktig å knele under nasjonalsangen, mens 42 prosent mener det er greit.

Snoen sier at tidligere målinger har gitt lignende resultat.

Ulike tolkninger

Det amerikanske nettstedet FiveThirtyEight, som spesialiserer seg på meningsmålinger og politikk, analyserte amerikaneres meninger om NFL-protestene i fjor høst.

Der påpekte de at resultatene ble påvirket av respondentenes forståelse av hva protestene handlet om. Handlet det om patriotisme, rase eller ytringsfrihet? Spesielt i førstnevnte kategori var det mange som var imot protesten.

Amerikanere kan også støtte budskapet, men være imot måten det protesteres på.

I tillegg var det viktig hvilke amerikanere som ble spurt. Ifølge analysen var det langt flere som støttet protesten blant fargede enn hvite.

– For Kaepernick og hans støttespillere dreier det seg om retten til å ytre seg politisk. Mens kritikerne tolker ikke å ville hylle flagget og nasjonalsangen som normoppløsning i et USA i endring, sier Hilmar Mjelde.

Han sier at NFL-spillernes protest føyer seg inn i en «lang tradisjon for protest mot diskriminering og rasisme i USA», og at det handler om at den afroamerikanske befolkningen «kommer systematisk dårligere ut på en rekke levekårsvariabler».

«Slående likhet» med Muhammad Ali

Muhammad Ali er en av tidenes største idrettsutøvere. Han var også en markant skikkelse på den politiske arenaen.

Da han i 1966 ble innkalt til militærtjeneste i Vietnam, nektet han å reise.

Han ville ikke delta i en krig for «å la hvite slaveeiere fortsette å dominere over de mørkere menneskene i verden».

Ali ble dømt til fem års fengsel, men slapp å sone. Senere ble dommen også opphevet. Men Ali mistet tre år av karrieren.

Muhammad Ali sammen med Martin Luther King Jr.
TT / NTB scanpix

Colin Kaepernick har ikke fått spille for noen NFL-klubber siden 2016-sesongen, da protestene startet. Han stevnet NFL i fjor, og forrige uke ble det klart at saken kan ende i retten.

Da han sist fredag var på plass på tribunen under tennisturneringen US Open, fikk han applaus fra de øvrige tilskuerne.

Mjelde mener at det er en «slående likhet» mellom Ali og Kaepernick.

– Ali klarte dog å bli nasjonalikon igjen gjennom sine senere triumfer i bokseringen og sitt vesen. Men Kaepernick var aldri en atlet av Alis kaliber rent sportslig, og jeg tror USA er for polarisert til at Kaepernick kan bli særlig populær på høyresiden, sier han.

Knelende spillere nektes

I mai kunngjorde NFL en ny regel om at spillere som kneler under nasjonalsangen, skal straffes med bøter.

Likevel velger Nike, som har en omfattende sponsoravtale med ligaen, å bruke Kaepernick i den nye kampanjen.

– De store selskapene pleier å holde seg unna veldig kontroversielle saker. Ved å bruke ham tar de stilling i en het, politisk debatt, sier Jan Arild Snoen.

Kaepernick har vært Nike-utøver siden 2011, men er ikke blitt brukt av selskapet de siste to årene. Før nå.

– Vi mener at Colin er en av de mest inspirerende utøverne i sin generasjon, som har brukt sportens kraft til å bevege verden fremover, sier Nike-topp Gino Fisanotti til ESPN.

Det er imidlertid flere som argumenterer for at dette fra Nikes side ikke handler om moral, men om business.

Blant dem er skuespiller Patrick J. Adams, kjent fra rollen som «Mike Ross» i TV-serien Suits:

Og hvis målet var eksponering, er det ingen tvil om at Nike lyktes med kunngjøringen mandag kveld: