– Se alle sjatteringene i grått. Jeg synes det er fint jeg, sier Svein Børtveit. Sånn snakker bare en mann som har bodd hele livet på den våte siden av Stordøya.
Regnet plasker på Børtveit. Fjorden og fjellet er innhyllet i grått. 2200 biler i døgnet suser forbi. E39 over Stord er en av Vestlandets viktigste hovedpulsårer – kanskje også den våteste?
– Må bygge for ekstremvær
– Vanligvis regner det mest i midtre strøk på Vestlandet. Det at Stordfjellet ligger så langt ute på kysten, frarøver luften en del fuktighet. Vanligvis tenker man at det er tørt på lesiden av et fjell, men på Stord får man altså en nedbørsrik leside, forklarer meteorolog Idar Barstad som for tiden er tilknyttet Bjerknessenteret.
I høst har han og kollegaer fra Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen plassert ut 12 nedbørsmålere fra vest til øst i Stord kommune. Målerne sto i nærmere åtte uker og fikk med seg rekordnedbøren 14. november.
Den dagen kom det hele 238 millimeter (mm) på fjellet Kattnakken (724 m.o.h.). På Børtveit like nedenfor falt det 164 mm.
De store nedbørsmengdene i den bratte fjellsiden, gjør europaveien svært utsatt for ras, mener Barstad.
– Nedbørsfelt i bratte fjellsider gjør at avrenningen skjer raskt. Statens vegvesen vil måtte legge mye penger i ekstradimensjonering av rør og stikkrenner under europaveien.
– For dårlige værvarsel
Barstad stiller også spørsmål ved om veibyggerne tar høyde for klimaendringer. I fremtiden er det spådd mer nedbør og hyppigere ekstremvær.
– 14. september og 14. november i år var helt ekstreme episoder. Ifølge modeller skal det gå flere hundre år mellom slike nedbørsdøgn. Her kom de med bare to måneders mellomrom, poengterer Barstad.
Ifølge meteorologen er nedbør en av hovedårsakene til skred på Vestlandet. Dersom det regner en hel uke og man får et døgn med ekstremnedbør på toppen, kan dette resultere i skred.
Barstad mener dagens værvarslingsmodeller ikke er detaljerte nok til å forutsi nøyaktig hvor det vil bøtte ned neste dag.
– I de bratte vestlandsfjellene skjer avrenningen så raskt, at systemet bør måle nedbøren time for time. Først da har man sjansen til å gi et skikkelig varsel om flom og skredfare.
– Blir til en suppe
Geolog Lars Harald Blikra ved Norges geologiske undersøkelse er enig i at veibyggerne langs E39 bør ta seg i akt.
– Områder som fra før har hatt mye nedbør er ofte tilpasset dette, men problemene oppstår gjerne dersom man gjør endringer, sier Blikra.
Det har Statens vegvesen fått oppleve til fulle. I vår ble 50 meter av veien slukt av en myr. Årsaken var nedbør og ustabile grunnforhold. Saken er fremdeles under politietterforskning. I høst har det gått leirras, og regn har vasket veien bort.
– Når man har anleggsarbeid i et område blir vegetasjon og røtter fjernet. Vi har flyttet på masser og blottlagt leirgrunn. Dette er masser som er ømfintlige for vann. De blir nærmest som en suppe, sier geolog Svein Helge Frækaland i Statens vegvesen.
Frykter innsjø
Han mener anleggslederne på Stord er blitt mer bevisste på at de må blottlegge mindre områder av gangen.
– Dette koster selvsagt mer penger, men på dette anlegget bør man ta denne kostnaden ut ifra de hendelsene som har vært der, sier Frækaland.
Han tror ikke Vegvesenet underdimensjonerer stikkrenner og rør under veien.
– Vi dimensjonerer allerede nå større stikkrenner. Det reduserer vedlikeholdet.
Det er Svein Børtveit, grunneier og fastboende på Børtveit, uenig i. Han kan ikke huske å ha sett Børtveitselva så stor som 14. november. Da klarte så vidt de faststøpte rørene under E39 å svelge unna. Verre gikk det hos naboen som fikk hele innkjørselen oversvømt.
– Vi får bare håpe det ikke blir verre. Da får vi en svær innsjø her, sier Børtveit.
