Slanker folk med feit mat

Den som spiser pølsemat
og kjøttmat hele dagen,
han blir så doven og så lat
og veldig tykk i magen.

I en matvarebutikk på Voss traver to menn rundt med en handlekurv. De vet hva de leter etter og hvilke hyller de skal gå fort forbi. Lege Geir Flatabø og ernæringsrådgiver Johnny Laupsa-Borge er på jakt etter feit mat: Kjøttdeig, oljer, kokosfett og egg. Noen grønnsaker som vokser over bakken. Kanskje litt bær. Ikke brød, ikke kaker, ikke lettprodukter og annen mat med mye og raske karbohydrater.

Det var jo ikke dette Thorbjørn Egner lærte oss?

Var jegere og sankere
De to mennene har base i Ulvik ved Medisinsk Helsesenter AS – en privat klinikk som behandler overvekt og kroniske lidelser med dietter, kosttilskudd og trening. Feit mat er slankekost for dem som kommer hit for å bekjempe overvekt. I tillegg hjelper de pasienter med blant annet mage- og tarmproblemer, ME, MS, AD/HD og autisme til å legge om kostholdet. De har i dag kunder i hele Europa.

- Diettene vi bruker tar utgangspunkt i menneskets naturlige kosthold, det kostholdet som vår art tilpasset seg gjennom flere tusen generasjoner som jegere og sankere i vårt opprinnelige miljø i steinalderen, sier Laupsa-Borge.

Jegeren levde av animalsk fett, kjøtt, innmat, fisk, skalldyr og noe bær, frukt, nøtter, røtter og urter.

Sånn sett var ikke dyrene i Hakkebakkeskogen helt på bærtur.

Men – den som spiser gulrøtter,

knekkebrød og peppernøtter,

tyttebær og bjørnebær

og kålrot og persille –

han blir så passe mett i magen,

glad og lystig hele dagen

og så lett i bena

at han ikke kan stå stille.

Nøtter, noe bær og grønnsaker som vokser over jorden er en del av steinalderkostholdet. En del frukt skal en være forsiktig med.

Jegerne spiste heller ikke bare indrefileten på dyrene de la ned. I innmaten finnes blant annet viktige aminosyrer, antioksidanter og mineraler. Viktige stoffer finner du også i bindevevet, slik som slintrene mellom kjøtt og bein. Det får du i deg ved å gnage av beina eller bruke ekte kjøttkraft.

Lavkarbodiett
En stor gruppe av pasientene deres er overvektige og går over på steinalderdiett med lite karbohydrater, moderate mengder protein og mye fett. Lavkarbokosthold er det hvis du holder deg under 80 gram karbohydrater om dagen.

- Ofte ser vi at inntaket av karbohydrater reduseres med 40–60 prosent i vanlige slankekurer. Så dette er egentlig ikke noe hokus pokus. Poenget i våre dietter er de fleste reduserer mengden karbohydrater ytterligere og erstatter det med mer protein og særlig fett av god kvalitet, sier Laupsa-Borge.

Steinalderkosten er omstridt.

- Steinalderdietten er høyst kontroversiell. Vi er enige om å redusere sukker, men det spesielle med denne dietten er det store inntaket av animalsk fett, sier avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

Hun understreker at man ikke vet nøyaktig hva som ble spist i steinalderen.

- Dessuten må vi huske at de hadde et mye høyere aktivitetsnivå den gangen, de jaktet jo på sin egen mat, sier Øien.

Fett gjør deg mett
- Det er viktig å tenke på at vi er genetisk, mikrobiologisk og biokjemisk forskjellige. Den personen som kommer hit på grunn av overvekt trenger ikke å ha spist mer sukker enn den slanke naboen, sier Laupsa-Borge.

Kort fortalt slås fettlagringen av og fettforbrenningen på når vi spiser mindre karbohydrater og mer fett, ifølge Flatabø.

- Fett gjør deg mett, ikke feit. Når man spiser mer animalsk fett og kutter med på sukkeret, så påvirkes de genene som styrer fettforbrenning og fettlagring, forklarer han.

Mange får problemer når vi tar for oss av godsaker i bugnende butikkhyller.

- Kroppen vår er ikke tilpasset det kostholdet som mange har i dag, det medfører både overvekt og ulike sykdommer, sier Laupsa-Borge.

Det går ofte galt når økt inntak av sukker og stivelse tar blodsukkeret ut på daglige berg- og dalbaneturer. Rent sukker er forholdsvis nytt i kostholdet. Og store mengder karbohydrater i form av brød, boller og søte leskedrikker var ukjent for steinaldermenneskene.

- Vi er ikke tilpasset så mye sukker. Et stabilt lavt blodsukkernivå var normaltilstanden og grunnlaget for god helse, sier Flatabø.

Han legger til:

- Stor mengder sukker kan bidra til kronisk forhøyet stressnivå på grunn av overproduksjon av insulin og dermed stresshormoner. Dette kan blant annet gjøre at vi får dårligere immunforsvar og mister muskelmasse, sier Flatabø.

Teller ikke kalorier
Vi er et lette bytter for det søte.

- Historisk tyder søtsmak på at maten ikke er giftig. I sommerhalvåret fikk vi her nord viktige vitaminer fra godt modne frukt og bær. Men nå er det sommer hele året, for å si det slik, sier Geir Flatabø.

- Men vi har jo lært at det bare er et spørsmål om antall kalorier inn og ut?

- Antall kalorier har en betydning, men det viktigste er å spise i tråd med urkosten for å oppnå god vektregulering og best mulig helse. Vi ser for eksempel hos flere som endrer kosten, at de kan doble inntak av mat og samtidig slanke seg, sier Laupsa-Borge.

Tror du at vi burde spise mer i tråd med steinalderkosten? Har du selv prøvd lavkarbokurer?