Gard (4) og Brage (2) er Fyllingsdalens svar på Kaptein Sabeltann og Langemann. Men i stedet for sverd bruker de moderne teknologi. Vi står på en skogsbilvei i Fana med trioen V42C: Gard, Brage og Nina Saki Eriksen Netland. V42C er familiens nick (kallenavn), og står for Vardesvingen 42 c, der de bor. Det skjønte du vel?
Utøverne kalles geocachere, og nå er vi på cachetur.
Laster ned koordinatene
Mamma Nina står med sin Garmin 60 CSX i hånden og peker rett inn i den tette høstskogen. Heldigvis er det opplett og sol. GPS-en levner ingen tvil.
- Dit skal vi!
Guttene legger forventningsfullt i vei. Det rasler i løv, surkler i mose og knekker i greiner. Vi er bare et steinkast fra skatten. Som ifølge beskrivelsen har størrelse 4, vanskelighetsgrad 2,5 og tilgjengelighet 2 på en skala fra 1 til 5.
Nina forklarer oss førstereiscachere:
- Geocaching er en slags turorientering, som i hovedsak går ut på å finne skjulte vanntette beholdere utendørs. Disse kalles en geocache, eller bare cache eller boks, sier hun.
Halvparten av cachene er så små at de knapt har plass til annet enn et loggark og kanskje en blyant.
Global Positioning System (GPS) består av 24 satellitter i 19.000 kilometers høyde som går rundt jorden to ganger i døgnet. Men skattene er gjemt trygt nede på jorden.
Hoggorm og dødninghoder
Koordinatene henter familien Eriksen på en internettside for geocaching, der de først må registrere seg for å få tilgang.
Alle cachene er merket med symboler. Sykkel eller bil betyr at du trenger disse transportmidlene for å ta deg frem. Dødninghodesymbolet taler for seg selv, og kan bety at skatten befinner seg ved en foss eller stup. Slangetegn betyr «fare, hoggorm!»
- På en av de første cacheturene våre dro vi til Sandviksbatteriet. Jeg var fersk og stakk hendene inn mellom noen steiner for å lete. Der hoggormen bor. Selvsagt dukket det opp en orm rett foran beina mine, og jeg ble helt paralysert. Jeg har ikke tatt skrekken, men nå leter jeg alltid med en pinne, sier Nina.
Aktiviteten så dagens lys i 2000, da Bill Clinton åpnet de amerikanske militærsatellittene for kommersielt bruk. Presisjonen ble så god at man kunne GPS-finne et bestemt sted med få meters nøyaktighet. Allerede dagen etter vedtaket la en amerikaner ut en cache – og sporten var skapt.
Dette inneholdt skatten
Så, tilbake til Hordnesskogen. I cachebeskrivelsen er det noen hint: «I hulrom ved foten av knaus, under rot, bak mose».
Og der, bak mosen ligger en 40 cm bred og nesten like høy plastkasse dekket av sort tape.
- Oi! Gard åpner lokket og konstaterer at dette er en uvanlig flott cache full av leker. Han velger seg en politimann på motorsykkel, mens lillebroren tar et lite dataspill. Som motytelse legger de tilbake en buff, en liten bamse og en refleks. Og en kaninfigur fra California, en travelbug med unikt sporingsnummer, slik at eieren i USA kan følge den på ferden. Så smekker vi på lokket, og V42C kan loggføre sin 740. fangst.
Afghanistan og romstasjon
Per i dag er det utplassert 1,1 millioner geocacher i 100 land – inkludert Antarktis, Svalbard, oljeplattformer i Nordsjøen og den norske militærbasen i Afghanistan. Og en romstasjon.
I Bergen er det nok å velge mellom.
- Minimumsavstanden mellom hver cache er 161 meter, og Bergen sentrum er fylt opp. Det er kjekt å ha en cache der, sier Nina.
Selv har hun utplassert 31 cacher, deriblant en på Voss.
Har gjemt 50 skatter
Anja Schreiner på Skjold begynte med geocaching 20. september i fjor, dagen etter sitt eget bryllup. Nå er hun bitt av basillen og har funnet 788 cacher.
- Målet vårt er tusen innen nyttår. Det er ekstra stas å komme først frem, og skrive navnet sitt inn i en blank loggbok, sier hun. Nylig vrengte hun av seg buksen og vasset over en elv for å komme frem til en cache. Schreiner og mannen har plassert ut 50 cacher selv, inkludert skatten i Hordnesskogen som Eriksen-familien fant.
- Begge deler, både å lete og legge ut, er like gøy! Og så har vi en god unnskyldning for å komme oss ut av huset.
Har du prøvd geocaching? Si din mening her!
