Kjerringer mot strømmen

- Jeg skulle gjerne vært den svømmeturen foruten. Det er kaldt!, hutrer kaptein Ragne Elise Berre (34), og slår floke i takt med reggaemusikken som tyter taktfullt ut av en svær hvit varebil.

- Men når det er så kaldt kjenner vi i hvert fall ikke hvor vondt det gjør, smiler Kristin Glück (29).

Uten en tråd
Hun står truseløs i skogen et steinkast fra den morske Strandaelva. I motsetning til ublyge raftere som blotter sine skinnende forfryste bakdeler mens de kjemper en desperat kamp mot tørre klesplagg med følelsesløse fingre, står Kristin Glück nærmest uberørt av kulden. Føttene med de rosalakkerte neglene er godt plantet i den halvgjørmete skogbunnen, og kroppen er anstendig tildekket med en matchende rosa ullundertrøye, og en blå håndduk rundt hoftene.

- Jeg tror ikke jeg har fått noen blåmerker ennå, de kommer vel om en dag eller to, sier rafteren etter en rask inspeksjon av legger og lår.

Konkurrerer med guttene
Men at de kommer er det ingen tvil om. For ingen blir spist, tygget og spyttet ut igjen av det steinete grad-tre-stryket Laila uten å få minst midlertidige mén.

- Vi svelget nok en del vann i dag, og fikk skikkelig juling, erkjenner Glück. Men at ikke flere kvinner forsøker å hamle opp med iskalde stryk på krigsstien, er et faktum som befinner seg over Glücks fatteevne.

- Jeg synes det er rart og veldig synd. Vi skulle gjerne ordnet treningsleir til alle kvinner som ville trene med oss på Voss, sier hun. I mellomtiden må de seks på laget måle krefter med mennene på de syv guttelagene.

- Vi har trent gutter i teknikk. Det er skikkelig gøy å sitte bak i båten og sjefe over dem, men de er jo mye sterkere enn oss, så vi har ikke sjans ellers, sier landslagsrafteren.

- Ikke på linje med langrenn
- Så dere har aldri vunnet over gutter?

- Ja, men ærlig talt! Mange av dem som stiller her er raftinginstruktører uten erfaring med slalåm, så det er klart vi slår mange av guttene, sier Glück med en halvfornærmet mine.

- Auto! Auto! Brått kommer to staute mannfolk forbi og vifter med det de har av armer, bein og enstavelsesord. De er en tredjedel av det tsjekkiske superlaget, og kan tydeligvis ikke et ord engelsk.

- Jeg tror de mener at de vil vi skal komme til bilen deres og drikke shots og danse, forklarer Glück som åpenbart har hatt kontakt med østeuropeerne før. Å blande fest og moro med konkurranse er hun langt fra fremmed for.

- Rafting er ikke så stort, så en treffer de samme lagene og går ut og danser og drikker øl på kveldene sammen uansett hvor en er i verden. Rafting er ikke toppidrett på lik linje langrenn, men når vi først sitter i båtene gir vi 100 prosent. Helst skal en være liten, lett, eksplosiv og dritsterk på en gang, så det blir noen timer trening på oss også i løpet av sesongen, sier Glück.