Idretts-Norge slår ut mot fotballen

- Fotball blir så overfokusert at jeg tror store deler av befolkningen begynner å bli dønn lei. Vi er blitt overfôret med uvesentlig fotballstoff på en slik måte at det rett og slett ikke er gøy lenger, uttaler generalsekretær i Norges Motorsportforbund, Roy N. Wetterstad. Han er en av en rekke idrettsledere som går ut mot fotballdominansen.

- Vi er av den oppfatning at mediebildet ikke gjenspeiler den vanlige nordmanns interesse for ulike idretter og at media burde i større grad dekket et mangfold av idretter fremfor å overeksponere én idrett, sier markedssjef Gunnar Nybø i Norges Håndballforbund.

Nær 60 prosent fotball

BTMagasinet skriver i dag om en undersøkelse av sportsdekningen til 80 aviser i 22 land, som viser at 41,8 prosent av stoffet handler om fotball. En tilsvarende undersøkelse i 2005 inkluderte også Norge, hvor fotballandelen var 55,7 prosent. I høst talte dessuten BTMagasinet gjennom sportsdekningen i fem norske aviser i en måned og fant at fotballen fikk 58,3 av oppmerksomheten. Stikkprøver fra sportsnyhetene på fjernsyn viser tilsvarende tendens: 57,7 prosent fotball på TV 2 og 47,9 fotball på NRK.

Idrettsmiljøet anerkjenner at fotball er den største idretten i landet, men synes omtalen er uforholdsmessig stor.

- Mange spennende og ekstreme idrettsprestasjoner i verdenstoppen, som er godt og interessant stoff, når aldri ut til allmennheten og blir tilsidesatt for middelmådig fotballstoff, sier Trude Alnæs, PR- og markedsansvarlig i Snowboardforbundet.

Allerede før undersøkelsene var klare, sendt BT ut et spørreskjema til de forskjellige særforbundene. 20 forbund svaret – 16 av dem mener andre idretter burde komme bedre til syne i media.

- Det er beklagelig at fotballen gis så mye oppmerksomhet. Dette er et problem i forhold til det mangfoldet av idretter som faktisk finnes og er i sin ytterste konsekvens et ekskluderende fenomen. Mange barn og unge og ikke minst voksne har andre interesser enn fotball – disse får liten eller ingen oppmerksomhet, sier Hanne Sogn, generalsekretær i Norges Basketballforbund.

Bokserne slår tilbake

- Vi opplever at de som ikke er topp fotballinteressert er lei av fotballens dominans i mediebildet. Det refereres mer eller mindre intetsigende kommentarer fra ekspertpaneler og mye av dekningen er sensasjonspreget, sier Oddvar Ervik, president i Norges Bokseforbund.

Hans eget miljø rammes også hardt av en annen skeivhet i sportsjournalistikk: Kvinner får kun 10–15 prosent av omtalen.

- Vi har levd med liten mediedekning i noen år og føler at dette bidrar sterkt til manglende interesse fra sponsorer. Dette på tross av at vi siden 2001 har oppnådd 23 medaljer i internasjonale mesterskap (EM og VM) for kvinner, sier Ervik i Bokseforbundet.

Bergensbokseren Marielle V. Hansen (21) er nordisk mester og kom nylig til kvartfinalen i EM, hvor hun tapte for turneringsvinneren. Hun er vant med liten medieinteresse, også etter at hun byttet fra kickboksing til den olympiske idretten boksing.

- Jeg synes det er veldig leit at det skal være sånn. At det skal være så vanskelig for små idretter å nå ut, sier Hansen.

- Selv om boksing er en liten idrett i Norge, er den kjempestor på verdensbasis.

Håndballen sier fra

En stor idrett som håndball reagerer også. Ifølge målinger fra Sponsor Insight er det nå like stor interesse for håndball som fotball i Norge. Markedssjef Gunnar Nybø i Norges Håndballforbund mener sportsjournalistikken må skifte kurs.

- Det må en endring til i de ulike redaksjonene, at man blir mer opptatt av å betjene en større lesergruppe og ikke i så stor grad jobber på bakgrunn av egen interesse. Det virker som mange i sportsredaksjonene er mest opptatt av fotball, sier Nybø.

Flere idrettsledere har samme oppfatning.

- Der media selv skaper historiene og vinklingene i forhold til fotball, må andre idretter presentere både utøverne, ideene og vinklingene for at media skal vise interesse. Det kan synes som om det er en selvforsterkende tendens gjennom at de som jobber innen feltet, også rekrutteres innenfor de idrettene som pr. i dag får mest dekning allerede, sier generalsekretær Øistein Leren i Norges Gymnastikk- og Turnforbund.

Norges Klatreforbund viser til Sverige, hvor de mener man er mye flinkere til å dekke bredden av idrett og har høyere kvinneandel. Andre viser til fotballens sviktende publikumsoppslutning og fallende seertall som tegn

- Fotball er i ferd med å bli overeksponert, det vil få konsekvenser for interessen, sier Bjørn Faye, president i Norges Fekteforbund.

- Andre idretter må få slippe til, dagens fokus på fotball er ikke bare negativt for idretten generelt, men også for fotballen, sier Mona Kristiansen, generalsekretær i Norges Danseforbund. Hun fortsetter:

- Man blir lei av å lese om og se på fotball! Vinklingen på fotballstoffet er også endret. Før var idretten fotball i fokus, nå er mediene mest opptatt av storyene rundt spillerne og lagene – skandaler og konflikter er mer interessant enn det sportslige. Dette er synd!

- Redaksjonens interesser påvirker prioriteringen

Før helgen sikret TV 2 seg retten til å fortsatt vise noe Tippeliga-fotball hver helg. Sportsredaktør Vegard Jansen Hagen mener BTs opptelling er gjort i en periode med ekstra mye fotballstoff, men vedgår at denne ene idretten får langt mer sendetid enn andre.

- Fotball dominerer, det skyldes nok en kombinasjon av at vi opplever at publikum er opptatt av det, nasjonalt og internasjonalt, og at vi har en redaksjon med mye kompetanse og interesse rundt fotball, det er ingen hemmelighet at det påvirker prioriteringene, sier Hagen.

- Her er det skjevheter i kraft av vår kulturelle bakgrunn og den allmenne interesse i Norge, sier VGs sjefredaktør Torry Pedersen i en kommentar til sportsjournalistikkens fotballfokus. Han er overrasket over at nesten 53 prosent av VGs sportsstoff handler om fotball.

- Jeg hadde trodd det skulle være mer fotball. Det er ikke noen tvil om at sportsdekning i stor grad er drevet av publikumsinteresse, sier Pedersen.

Ifølge Sponsor Insights målinger er flere nordmenn interessert i langrenn og skiskyting enn fotball, mens håndball nå er jevnstor. Det imponerer ikke Pedersen.

- Går det like mange tilskuere på damehåndball som fotball? Er det like mange på skiskyting som fotball? Det er det jo ikke. Og langrenn får jo også rikelig omtale i norske medier, som skiskyting.

- Kanskje ikke rart, når Norge dominerer internasjonalt i disse idrettene. Nå som norsk fotball er i en bølgedal, er det aktuelt å redusere dekningen?

- Hehe, jeg har ikke akkurat sett at det er blitt mindre fotballdekning selv om det rent objektivt sett ikke er den beste sesongen vi legger bak oss. Ser man på Olav Tufte, med alle hans OL-gull, så får han betydelig mindre spaltemillimeter enn en helt gjennomsnittlig fotballspiller. Samme gjelder padleren Erik Verås Larsen. Det er strukturelle skjevheter, når det ikke er samsvar mellom prestasjon og omtale, slik er det bare.

- Når det gjelder kjønn er skjevheten enda større: Bare 12 prosent av VG-sporten handler om kvinner.

- Ja, det er samme strukturelle skjevheter der, basert på interesse. Innen håndball er det for eksempel antagelig skrevet mer om jentene enn guttene, fordi de over tid har oppnådd bedre resultater. Noen hevder guttene nå er på vel så høyt sportslig nivå, der ser man en skjevhet andre veien, fordi håndballjentene har vært foregangspersoner. Og Cecilia Brækhus er Norges mest omtalte bokser – det handler om personlighet, idrett, resultater og popularit. Men jeg skal ikke prøve å snakke meg bort fra skjevhetene, de er reelle.

Les mer i BTMagasinet lørdag.

Hva mener du om sportsdekningen i norsk presse? Si din mening under