- Vil du kjøre først eller? Da må du ikke kjøre fra meg, sier Gunvor Wæhle (44) til sønnen Ferdinand (15).
De er godt polstret – og står klar med hver sin sykkel.
- Dette er en fin måte å trimme på. Det blir trening kombinert med det å ha det kjekt, sier Gunvor.
Aktiv alenemamma
Downhillsykling krever utholdenhet, styrke i kjernemuskulatur og evnen til å fokusere. Den spreke 44-åringen startet da hun var 39.
- Alder er bare et tall. De hadde downhill ved Hanguren på Voss, og jeg bestemte meg for å prøve. Det var kjempekjekt, så jeg kjøpte sykkel, sier hun.
Men det er ikke det eneste hun driver med. Fra hun var liten drev hun aktivt med alpint, og siden ble det telemark, snøbrett, surfing, rafting, klatring, elvepadling og frikjøring. Sistnevnte startet hun med da hun var 38. Som 42-åring vant hun norgescupen.
- Det er jo spesielt kjekt når den som kom på andreplass var tyve år yngre enn meg, ler hun.
I tillegg har hun bronse fra både VM og EM i rafting.
De kommer susende gjennom skogen, og Gunvor bremser plutselig opp.
- Her hadde jeg en skikkelig tryning for noen dager siden.
Første gang hun prøvde, trodde hun aldri hun kom til å tørre å sykle veldig bratte partier. Det gjør hun nå.
- Jeg synes det er litt skummelt når det er vått med så mye røtter og stein. Det blir litt glatt. Det er en kamp mellom å gi gass og det å føle at man ikke er helt ute å kjøre.
Den skal tidlig krøkes...
Men alenemammaen holder ikke på alene. Sønnen har vært med siden han var liten.
- Jeg er med på alt, sier Ferdinand.
Og da kan det bli litt snørr og tårer. Som da hun dro ham med på bølgesurfing da han var knappe fire år.
- Jeg satt ham frempå brettet, og så kom det en diger bølge over oss. Da kjeftet han litt. "Skjønner du ingenting mamma? Forstår du ikke at dette ikke er for små barn?" Så gikk han opp på stranden, og jeg sto igjen og kjente litt på akkurat det. Men jeg har alltid passet godt på ham, sikkerhet er viktig.
Selv om de to har fått et nært og godt forhold er femtenåringen langt fra en mammadalt. Han har bare en ekstremt kul mor – som kan utfordre ham mer enn mange jevngamle.
- Det hender at jeg ikke gidder å stå på ski med kompiser, det kan være litt kjedelig. Da er det kjekkere å kjøre med mamma. Hun vet hvor de gode plassene er. Men jeg vil selvsagt være med kompiser også, sier han.
- Det er en fin balansegang. Jeg skal ikke overta for kompiser, sier Gunvor.
- Nå er det han som utfordrer meg. Det er han som er først utfor kanten når vi kjører ski, og det han som sykler fra meg downhill, sier hun.
Kvalitetstid
Hun er veldig opptatt av å tilbringe tid med gutten sin.
- Det handler jo om å tilbringe kvalitetstid med barna – gjøre kjekke ting sammen. Det er utrolig viktig. Det er veldig kjekt å ha en jeg kan gjøre slikt med, og dette er ting han vil kunne ta med seg videre. Opplevelsene med ham er de kjekkeste jeg har.
Etter Ekstremsportveko i fjor kjørte de til Frankrike og Italia for å drive downhillsykling i tre uker. En utrolig opplevelse for Ferdinand, som da var 14.
- Hvordan vil du beskrive henne?
- Hun er tøff – og litt hyperaktiv. Jeg har ikke lyst å gå ut hver dag, men det vil hun. Jeg kan være litt lat.
- Kan du være det med henne til mor?
- Nei, egentlig ikke, flirer han.
Opplevelser er viktigst
Å være ute i naturen er noe av det beste hun vet. Uansett årstid.
- Våkner jeg og ser at det er kommet mye nysnø, så skulle jeg helst vært ute for en halvtime siden. Da kan jeg nok stresse ham litt.
- Jeg får i alle fall masse uteaktiviteter, konstaterer han.
Duoen bruker det meste av pengene på opplevelser.
- Vi er ikke så opptatt av typiske materielle ting. Sykkel vil alltid gå foran sofa. Det er oss i et nøtteskall, sier hun.
Nå ser hun frem til at sønnen får sertifikatet – det er nemlig ikke alle områder hun er så tøff på. Skal vi tro Ferdinand, gikk det nemlig ikke kjempefort til Frankrike.
- Det skumleste jeg gjør er å kjøre bil. Jeg kan grue meg bare jeg vet at jeg skal kjøre til Bergen, ler hun.
