- Møt superildsjelen Trond Dokken i vinudet over!
Det er ikke langt fra forretningsmøter i Houston til dugnad på Stord. I hvert fall ikke for Magnar Aaland.
En lørdagsmorgen i november i år: Magnar Aaland, administrerende direktør i teknologiselskapet Advantec AS, har fått en natt hjemme på Stord hos konen Karin. Sent kvelden i forveien kom han hjem fra forretningsreise i Aberdeen, søndag bærer det til Houston for viktige møter.
Men i dag har han tenkt seg på dugnad på Langelandsbanen, noe han ikke har informert sin bedre halvdel om.
- Han fortalte det ved frokostbordet. Da føk jeg opp fra stolen! Jeg hadde jo lagt en del andre planer for dagen, sier Karin Thorsen Aaland.
- I denne artikkelserien setter BT søkelys på de som ofrer seg for andre. Kjenner du noen vi bør omtale? Tips oss på nyhetsweb@bt.no.
Ødela egne biler
Magnar Aaland var i sin tid en lettbent tekniker på Stords midtbane. Han fikk 315 A-lagskamper før et stygt benbrudd satte en stopper for spillerkarrieren i 1981.
Med unntak av noen få år har han siden vært med som oppmann, formann, men først og fremst som trener. Denne sesongen for Stords junior elitelag. De har fem treninger i uken, som Aaland prøver å presse inn mellom lange og hektiske arbeidsøkter.
- Jeg er på trening så sant jeg er hjemme, men det blir mye reising i denne jobben. Jeg prøver å legge det opp slik at det passer med terminlisten, forklarer 58-åringen.
Nattarbeider
Ikke alltid har han nøyd seg med å stille opp som trener. Like viktig har det vært å sørge for gode spilleforhold, selv om det strengt tatt ikke har vært hans oppgave.
- Jeg har vært opptatt av anleggssituasjonen. Noen clutcher på bilene mine har gjerne blitt ødelagt, når jeg har sloddet grusbaner ved hjelp av dem.
- Det sies at du har stått opp om natten for å vanne en gressbane?
- Hm, jo, i hvert fall på sen kveldstid. Når vannsprederen har gått en runde, må noen flytte på den hvis banen skal bli best mulig.
Nektet spillerne mat
Han er nøye med å understreke at han mange andre ildsjeler burde vært trukket frem i stedet for ham. Og at han ikke hadde kunnet sagt ja til sine frivillige verv om det ikke hadde vært for gode medhjelpere. Tore Atle Sørheim har trent lag med Aaland siden 1983.
- Det som kjennetegner Magnar, er engasjementet. Uansett om det er fotball eller jobb krever han mye av andre, men også av seg selv. Han er ikke spesielt glad i å tape, sier Sørheim.
- En gang vi var på bortekamp i Odda, hadde vi med en stor kasse mat vi skulle spise på vei hjem. Det ble tap, og på tilbaketuren satt en rasende Magnar ved siden av kassen helt fremme i bussen. Ingen torde å spørre om det var mat å få. Først da vi kom på fergen, husket Magnar på kassen, flirer Sørheim.
Mange av dem trener aldersbestemte lag, gjør det fordi de har egne barn med. Slik har det ikke vært for Aaland.
- Jeg har tatt meg av andres unger, mens andre har tatt seg av mine. I ettertid ser jeg at tidsbruken kanskje har vært stor, spesielt da mine egne unger var mindre, sier Aaland, som har tre døtre og en fostersønn.
- Stiller alltid opp
Det ble dugnad på Magnar den lørdagen i november. Karin skjønte raskt at hun hadde lite å stille opp med. Å hjelpe til på banen var for viktig for mannen.
- Du blir vant til det. Vår yngste datter var på treningsleir i Danmark, da hun var fem uker gammel. Og jeg har vasket drakter og stått i kiosken, jeg også. Det var lystbetont, vi tenkte ikke over det. Samtidig kunne jeg selvsagt tenkt meg å ha ham mer i hjemmet. Det hadde ikke gjort noe om han hadde sagt at nå tar han en pause.
Trøsten får være at den tiden mannen ikke er hjemme, er det andre som har stor glede av ham.
- Magnar er en type som alltid stiller opp. Du finner ikke så mange slike som han, sier Atle Heggøy, anleggsansvarlig i Stords fotballgruppe.
