ELISABETH BIE
I begynnelsen av forrige århundre fikk den thailandske kong Rama VII bygd seg et sommerpalass i den lille fiskerlandsbyen Hua Hin noen mil sørvest for hovedstaden Bangkok. For at kongen og hans følge enkelt skulle komme seg til og fra sommerpalasset, måtte det bygges en jernbanestasjon i den lille byen.
I 1920 sto verdens søteste og mest pittoreske lille jernbanestasjon klar - den dag i dag er en av Hua Hins aller største turistattraksjoner.
Konger har jo gjennom alle tider vært trendsettere. Og den thailandske overklassen tenkte «er Hua Hin bra nok for kong Rama VIII, er byen bra nok for oss». Jernbanehotellet like ved den fantastiske stranden midt i byen sto ferdig i 1923. Det var det andre hotellet i hele Thailand, og de praktfulle bygningene i kolonistil med den tilhørende hagen vartet opp med den ypperste luksus for Thailands overklasse og koloniherrer på ferie.
Fordums luksus
I dag heter jernbanehotellet Sofitel, og regnes fortsatt som ett av Thailands aller fineste. Filmen «The killing fields» om Pol Pot-regimet i nabolandet Kambodsja, ble delvis spilt inn her. «Afternoon tea» på terrassen her hver lørdag mellom 15 og 18 er en opplevelse du ikke bør gå glipp av. Her serveres de lekreste små kanapeer, kaker og fingerretter på sølvfat i ellers svært så uformelle omgivelser.
Den nåværende kongen, Rama IX, eller kong Bhumbibol og dronning Sirikit, bor i sommerpalasset i Hua Hin store deler av året. Når de ikke er der, er palasset og den enorme hagen åpen for publikum. Men: Du får ikke ha med noen form for kamera inn. Ikke mobiltelefon heller. Og du kommer ikke inn i sandaler - lukket tå er absolutt påkrevd. Spør på hotellet når palasset er åpent.
Orientekspressen
Den lille jernbanestasjonen er intakt - i sin opprinnelige form. Inne i ventehallen kjøler takviftene mens du studerer tegneseriene som enkelt og kontant forklarer alt som er forbudt og farlig når du kjører tog. Utenfor sitter togventende på trebenker under svalende palmer og halvtak.
Atmosfæren er så fredelig og bedagelig - unntatt klokken 14.50 to ettermiddager hver måned. Da gjør nemlig luksustoget Eastern Orient Express, som reiser mellom Bangkok og Singapore, et fem minutter langt stopp på den lille stasjonen. Turistene strømmer til den store begivenheten, speider i begge retninger: Hvor blir det egentlig av Orientekspressen?
Det viser seg også, denne mandag ettermiddagen når Orientekspressen skal ankomme, at Hua Hins og kanskje Thailands eneste mutte person jobber på jernbanestasjonen. I billettluken, selvfølgelig. Nei, han har ikke peiling på når Orientekspressen ankommer.
Mange maser
Når jeg senere ser den mengden turister som er møtt opp for å få et glimt av toget når det passerer, og innser at de antakelig alle har spurt om det samme, begynner jeg å forstå muttheten. Tips: Heng opp en lapp neste gang!
Hvorfor alle vil se det elegante toget i grønt og gull stoppe og passere, er egentlig en gåte. Men akkurat som det er noe fordums stort og Agatha Christie-aktig over afternoon tea på Sofitel, får du akkurat den samme stemningen når toget endelig tuter inn på stasjonen.
Golf og fiske
Fortsatt er Hua Hin thaienes eget favorittferiested, en herlig blanding av fordums eleganse, fiskerlandsby og moderne ferieby. Strandlinjen er for lengst opptatt av luksuriøse resorter, men de nye elegante villastrøkene der så mange nordmenn, svensker og briter har kjøpt seg hus de siste årene, har alle egne svømmebasseng og egen portvakt.
Og så er det alltid en golfbane i nærheten - det finnes seks flotte 18-hulls baner rundt byen.
Kongens valg har betydd alt for utviklingen av Hua Hin som feriested, og fortsetter å gjøre det. Nå bygges også nye 5-stjerners hoteller her. Noen har begynt å snakke om Hua Hin Disney World i nærheten av den familievennlige thailandske byen.
Midt i byen ligger et stort buddhistisk tempel, der du hver morgen kan se munkene gå rundt i sine safranfargede kapper. Like nord for sentrumskjernen kommer fiskerne fortsatt inn med dagens fangst og leverer den til de fantastiske, og upretensiøse sjømatrestaurantene langs stranden. De byr på noe av det ypperste av sjømat i hele Thailand.
Flo og fjære
De flotte strendene har enorm forskjell mellom flo og fjære. Ved flo går det ikke an å ligge på stranden utenfor de store luksusresortene sør for sentrum. Ved fjære må du gå hundrevis av meter for å komme ut til vannet, og små skjær og store steiner avdekkes.
Hua Hins natteliv befinner seg på de store hotellene. Men den thailandske rockeklubben Samorian, der husbandet Unity Band har spilt fem sett hver kveld i fem år, er virkelig verd et besøk om du virkelig vil feste på thai-vis. Sekstetten gir alt, og bytter på vokaljobben. Repertoaret er kjente og streite amerikanske rockelåter og thai-hits i skjønn forening. Trøkket, svetten og dansen er ubeskrivelig. Og uansett hva de spiller høres det ut som trønderrock på thai. Må oppleves!
Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende
