Alltid i ilden

Pamukkale er et av verdens underverk, tatt under UNESCOs trygge vinger på verdensarvlisten. Der står også Viktoriafallene, pyramidene i Egypt og Bryggen i Bergen. Årsaken er blant annet de varme kildene, vannet som strømmer opp fra jordens indre.

Noe av det blir ledet inn til det som kalles Kleopatras kilde, der du kan bade i det meget mineralrike vannet og bli yngre og leve lengre og trolig øke vinnersjansene betydelig i Lotto. Et naturlig boblebad, nærmest, med temperatur opp mot 40 grader.

Men den store attraksjonen er de gigantiske kalkklippene. 200 meter høye og flere hundre meter lange ser de på avstand ut som bunnen av en stor isbre. På nært hold skinner kalksteinen sterkt som påskesnø i øynene, vi kan se myriader av naturlige bassenger som har dannet seg. For når vannet fra de varme kildene kommer opp til luft, avleires kalken og disse enorme formasjonene er bygd opp over 15 millioner år.

Nesten ødelagt
Ivrige lokalkremmere holdt på å ødelegge hele attraksjonen for den del år siden ved å bygge hoteller på toppen, og «stjele» av de varme kildene. UNESCO grep imidlertid inn, og sørget for at noe sånt aldri skjer igjen.

Og, som om dette ikke var attraksjoner nok i Pamukkale, ligger ruinene av antikkbyen Hierapolis like bak kalkfjellet. Romerne, som vi har skjønt kan dette med spa, bygget et gigantisk spa-anlegg ved de varme kildene allerede 200 år før Kristus. I dag kan du se mye av ruinene fra det som ble en storby med mellom 70–90.000 innbyggere, altså omtrent som Kristiansand. Hovedferdselsårene mellom øst og vest – Silkeveien – gikk rett gjennom byen og et imponerende antikkteater med plass til 10.000 mennesker i fjellsiden.

Penger og makt
Like utenfor bymurene ligger kirkegården Nekropolis. Det er den største antikkirkegården i verden, med over 1400 graver og sarkofager spredt over et stort område. Dette er gravene til folk med penger og makt, hvilket gjør at flere av dem er reneste byggverk av arkitektonisk verdi.

Selv om en biltur på tre timer normalt ikke er avskrekkende, er det etablert hoteller og overnattingssteder, også med et badeland for barn, like i nærheten. Et godt tips er å skaffe seg guide, en som kan fortelle om det du ser og levendegjøre historien du valser midt oppi.

Om du skulle føle for en skikkelig fottur, er det fullt mulig. De mektige Taurus-fjellene skyter rygg mot himmelen like innenfor den sørlige kystlinjen i Tyrkia. Løyper på over 35 mil er merket opp omtrent som turistforeningens på de norske fjell. Og de tyrkiske fjell står ikke tilbake for de norske.

Evig ild
Vi valgte en tur til Chimera, en ganske kort løype på halvannen time som hadde en kraftig stigning underveis. En krystallklar elv måtte vi krysse barføtt med vann til knærne, og vi følte oss nesten som i Jotunheimen. En frodig barskog var i våremning da vi tråkket der i slutten av mars. Trolig kan det bli temmelig ulevelig når gradestokken passerer 40 grader om sommeren, så da er nok gondolturen opp til 2500 meters høyde å foretrekke. Der opp synker temperaturen betydelig.

Som den reneste bonusen for fotturen endte vi opp ved Den evige ild. (Der går an å begynne turen derfra også). Fra flere hull i fjellsiden av kalkstein brenner det 24 timer i døgnet, 365 dager i året og dette har pågått i tusenvis av år. Årsaken er kjemiske forbindelser på linje med varme kilder, bare at her skjer det reaksjoner som gjør gassen brennbar. Selvfølgelig er det knyttet myter med drager og helter og greier til stedet, som øker den eksotiske fascinasjonen.

For riktig å understreke det magiske i opplevelsen hadde guiden vår tatt med seg pølser, så vi kunne grille direkte på helvetes luer. Snakk om utendørsgrill av historiske dimensjoner!