Klasevåpen kan bli testet på nytt

- Det har vært forutsatt at det på et senere tidspunkt vil kunne være nødvendig å re-teste klaseammunisjonen, sier kommunikasjonsdirektør Kåre Helland-Olsen i Forsvarsdepartementet.

Regjeringen stanset bruken av denne typen ammunisjon i november i 2006 etter flere tester.

- Ny testing er for oss helt uforståelig og poengløst. Dette er det ingen mening i, og vi skjønner ikke hva formålet skulle være, sier seksjonsleder Per Nergaard i mineenheten i Norsk Folkehjelp.

Testfelt for klasevåpen
De nye testene vil i tilfelle skje i det nye Regionfelt Østlandet som ligger i tilknytning til Rena leir i Hedmark.

Byggingen av et prøve- og forsøksanlegg på 315.000 kvadratmeter (315 mål), hvor klaseammunisjonen kan bli testet, er i full gang. Anlegget forventes i stå ferdig i andre halvdel av 2008. Prøvefeltet alene er kostnadsberegnet til 100 millioner kroner.

- Prøvefeltet er en stor slette på 315 mål. På hele sletten fjernes myr og berg, og et lag med grus på 75 centimeter legges på hele feltet. Det vil bli utstyrt med sensorer som vil registrere granatnedslag, det bygges en bunker og et terminalhus for observering av ammunisjonstesting, sier Forsvarsbyggs prosjektleder for anlegget, Dag Tore Vien.

Det bygges standplasser - områder hvor granatene skytes fra - inntil 35 kilometer fra selve prøvefeltet.

- Underlig utbygging
Regjeringen har ikke vurdert å stoppe byggingen av prøvefeltet som en konsekvens av den midlertidige stoppen i bruk av artilleribasert klaseammunisjonen.

- Det er veldig underlig at Forsvaret fortsetter bygging av prøvefeltet, etter at det er besluttet et moratorium på bruk av klaseammunisjon, mener SVs forsvarspolitiske talsmann på Stortinget, Bjørn Jacobsen.

Men det mener ikke Forsvarsdepartementet:

- Dette testanlegget er ment for flere forskjellige typer ammunisjon, og kan blant annet være nyttig for testing av de ammunisjonstypene som etter hvert blir vurdert som erstatning for dagens klaseammunisjon, sier Kåre Helland-Olsen.

Han understreker at eventuell fremtidig testing av klaseammunisjon også vil avhenge av det internasjonale arbeidet om «et forbud mot de typer klaseammunisjon som forårsaker uakseptable humanitære skadevirkninger».

- Kan svekke forsvarsevnen
Klaseammunisjonen er viktig for Forsvaret, og har vært en sentral del av våpenlagrene som er bygd opp til bruk for forsvar av Norge. Forsvaret har rundt 53.000 artillerigranater med klaseammunisjon på lager. Hver granat inneholder mellom 50 og 60 eksplosive elementer.

Dette utgjør 40 prosent av all artilleriammunisjon i Norge. Bruken av disse granatene - som utgjør 40 prosent av all artilleriammunisjon i Norge - ble stanset av regjeringen i fjor høst gjennom et såkalt moratorium.

Verdien på granatene er anslått til 1,8 milliarder kroner.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har sagt at en umiddelbar destruksjon av våpenlageret «vil innebære en kraftig svekkelse av norsk forsvarsevne».

76 land ønsker forbud
Statssekretær Espen Barth Eide har sagt at det norske våpenlageret «ikke vil være styrende for vårt arbeid internasjonalt».

Det går i hovedsak ut på at regjeringen arbeider for forbud mot de mest skadelige typene klaseammunisjon. Det betyr de mest upresise typene og de typene med et uakseptabelt høyt antall eksplosiver som ikke detonerer - såkalte blindgjengere.

Per Nergaard i Norsk Folkehjelp sier at 76 land nå har sagt seg villig til å arbeide for et internasjonalt forbud mot klasevåpen, og han tror på at det kan bli enighet om en internasjonal avtale innen 2008. Han sier at målet er et totalforbud, men at arbeidet nå går i retning av at forbud mot bruk av klaseammunisjonen med de største humanitære konsekvensene.

- Hvor sterk avtalen blir, gjenstår å se, sier Nergaard.

Ok å teste ut klasevåpen? Diskuter saken her!