Fra Løvebakken til sauefjøset

- Det gjekk skitt med Lars, ja, sier Johan Osa (80).

Han har stoppet langs veien for å titte på de buldrende gravemaskinene som klargjør tomten der den nye helsestasjonen i Ulvik skal komme.

Men vi er egentlig her for å snakke om en annen buldrende skapning. Det er dagen derpå, og det norske folket har sendt Ulviks store sønn i retur. Snart kommer avtroppende Venstre-leder Lars Sponheim over fjellet for godt.

Les også

- Jeg orker ikke mer

- Det var før i tiden
Johan sier først at siden han er en arbeider, er han fornøyd med valgresultatet. Men siden vi spør: Han syntes litt synd på Sponheim.

- Ja, jo, sier Johan.

- Det var litt trist. Jeg hadde ikke ventet det, nei. Han er jo en fargerik kar. Og det var flott at Ulvik var representert på tinget.

Johan mener likevel at overgangen fra Løvebakken til sauefjøset skal gå greit for Sponheim.

- Han har jo nok å gjøre der oppe, sier Johan og peker opp mot Sponheim-gården.

- Nytt fjøs har de jo bygget også. Dessuten får han vel en god pensjon. Eller kanskje han vi bli ordfører igjen.

- Det er fortsatt mye Venstre-folk her?

- Tja, sier Johan.

- Det var vel mest før i tiden, det.

Les også: Spetakkel ved reisens slutt Spetakkel ved reisens slutt

Naboen kommer hjem
- Ja, no fer du heimat naboen, sier en kunde til Lars Undeland.

- Ja, svarer Lars.

Les også

Nå venter sauene på fjellet

I snekkerverkstedet holder Lars på å sette sammen en kjempesvær, tre meter bred eikedør til bygdens nye eplebrennevinbryggeri.

Snekker-Lars er nabo med Venstre-Lars. Hvordan blir det å få ham hjem igjen?

- Ja, jo, sier Lars.

- Jeg har jo ikke sett så mye til han. Han har jo vært mye borte, vet du.

Lars fulgte med naboens skjebne på TV den skjebnesvangre kvelden da en av landets mest profilerte politiske karrierer brått tok slutt.

- Det var overraskende, ja. Jeg hadde ikke ventet at Lars skulle ryke ut.

Les også

- Hyggelig at så mange kom til minnestunden

Stor i kjeften
Sponheim har vært litt for stor i kjeften i det siste, mener murer Espen Seim (28), som holder på å utvide veien like nedenfor Venstre-lederens gård.

- Jeg tror det har skadet ham at han ikke vil samarbeide med andre politiske partier, sier han.

Espen stemte ikke denne gangen, men støtter Fremskrittspartiet.

- Dersom Venstre og de andre borgerlige partiene hadde samarbeidet med FrP, kunne alle vært tjent med det. De kunne holdt noen av de mer ekstremistiske delene av FrP i sjakk. Sånn hadde jeg ønsket meg det. Jeg vil ikke ha en ren FrP-regjering, men jeg stemmer på dem fordi jeg støtter dem i noen viktige saker, for eksempel når det gjelder skatter og avgifter. Og innvandring.

- Hva tror du folk tenker om Sponheims skjebne i dag?

- Det er nok noen i bygden som er skuffet, sier Espen.

- Men ikke alle.

Les også

Sentrumsblues i Høyres Hus

Stor i kjeften II
Oppe i et epletre er Knut Børsheim (70) i ferd med å hente ned årets avling.

- Han er fel til å snakke, vet du, han Lars. Noen ganger kanskje litt for fel, sier Knut.

Fruktbonden er mest opptatt av jordbrukspolitikk. Sånn sett er også han fornøyd med valgresultatet.

- Ja, jo, sier Knut Børsheim og plukker videre.

Unntaket som bekrefter regelen
PR-kåte Lars Sponheim er nok ingen typisk eksponent for det ulvikske lynne. Sambygdingene har lite til overs for selvpromotering og medias søkelys. Ikke vil de ha navnet i avisen og ikke bilde heller.

- Sponheim!? Ka eg meiner!? I avisen!? Nei, nei! Då kommer Sponheimen og tar meg, spøker en kar.

- Jeg har stemt på Lars før, men denne gangen stemte jeg taktisk. Jeg ville ikke risikere et borgerlig flertall, sier en dame som innrømmer at hun syltet plommer på valgdagen, og viser oss to røde hender som bevis. Men hun vil absolutt ikke si hva hun heter.

- Jeg er nok en av de fem prosentene som Venstre har mistet her i Ulvik, ja, sier damen.

- Det var andre hensyn enn Lars som veiet tyngst denne gangen.

En mann på gravemaskin ønsker også å holde tett om eget navn, men oppsummerer Sponheim-valget i følgende resonnement:

- Advokater og politikere gjør akkurat som de vil. De lyver, sier han.