Obamas viktigste slag

• Før musen over kartet over for informasjon om de tre slagene.

Amerikanerne feirer i dag sin grunnlov, de heiser The Star Spangled Banner, fester flagg-pinen på jakkeslaget og griller marshmallows på spidd. To av nasjonens menn vil være ekstra påpasselige med å fremstå som ubøyelige patrioter i dag: Presidentkandidatene Barack Obama (Demokratene) og John McCain (Republikanerne). Obama har holdt det gående i flere dager allerede. Han har reist rundt og holdt taler om sin patriotisme for å slå tilbake mot dem som mener han er under gjennomsnittet fedrelandskjærlig. Krigsveteranen McCain har ikke like mye behov for å bevise sin patriotisme. I dag, nøyaktig fire måneder før presidentvalget, sliter han mer på andre områder. Langt mer.

Obama ligger an til å skubbe republikanerne ut av det Hvite Hus. Et gjennomsnitt av landsomfattende meningsmålinger de to siste månedene gir Obama et forsprang på mellom fem og seks prosentpoeng. De fleste politiske synsere i amerikansk presse synes å være enige: Obama har definitivt mest å tape de siste fire månedene.

Få tror McCain ender opp som stakkars Walter Mondale i 1984. Norskamerikaneren vant ikke annet enn sin egen hjemstat Minnesota da han stilte til valg mot Ronald Reagan. Det er høyst usikkert om obamanien klarer å omvelte USA like kraftig som Reagans republikanske revolusjon på 1980-tallet. Til det fremstår Obama som for liberal, for intellektuell, for nordstatselitistisk og for svart. Dessuten har Republikanerne fortsatt den sterkeste partiorganisasjonen, og de har en krigshelt som kandidat. Minusene er at han også er litt for liberal, litt for hissig - og eldre enn kong Harald.

Amerikanernes presidentvalg foregår slik: Hver stat skal velge et antall valgmenn (og -kvinner), som så skal møtes for å peke ut den neste amerikanske presidenten. Kandidaten som får flest stemmer i en stat, stikker av med samtlige valgmenn i den staten. Antall valgmenn er fordelt etter befolkningens størrelse: De minste statene har tre valgmenn, den største, California, har 55. En kandidat trenger 270 valgmannstemmer for å bli valgt til president.

John Kerry manglet 18 valgmannstemmer for å slå George W. Bush i 2004. Obama trenger med andre ord bare gjøre det litt bedre enn vankelmodige Kerry for å bli president. Obamas første mål må være å vinne de 20 statene som Kerry vant. Meningsmålingene gir ham en solid ledelse i de aller fleste av disse statene. Skal Obama vippe vekten i Demokratenes favør, er det tre områder av USA hvor han har en realistisk sjanse til å hale seieren i land:

1. Slaget om Ohio. Delstaten har 20 valgmannstemmer. Kerry tapte denne staten med 2,1 prosentpoeng, 118.000 stemmer, i 2004. Obama leder på de siste meningsmålingene. McCains Ohio-hodepine er at republikanerne i årets primærvalg bare mobiliserte 37 prosent av velgermassen som stemte på George W. Bush i 2004. Til sammenligning mobiliserte Demokratene 85,9 prosent av Kerrys velgermasse. Obamas hovedproblem er at flesteparten av stemmene i primærvalget gikk til Hillary Clinton. Han har problemer med å nå ut til den hvite arbeiderklassen, og McCain prøver intenst å lokke skuffede Hillary-tilhengere over i sin leir.

2. Slaget om Florida. Delstaten med tidenes tetteste valgrace i 2000 har stemt republikansk i Bushs tid, og McCain har ledet på meningsmålingene så langt. Obama har i noen målinger ligget foran McCain. Florida er med sine 27 valgmannstemmer en svært viktig stat for begge partier. Virginia og Florida er de to eneste av de gamle konføderasjonsstatene i sør hvor Obama har en realistisk sjanse til å vinne. Skal Obama kopiere Bill Clinton og ta et jafs av de gamle raseskillestatene, må han vinne langt flere av de hvite velgerne enn Kerry klarte. Det er det få som tror Obama er i stand til.

3. Slaget om sørvest. Arizona er McCains hjemstat og trolig uoppnåelig for Obama. Men i New Mexico, Nevada og Colorado ligger Obama godt an på meningsmålingene. Alle tre statene ble vunnet med svært knapp margin av Bush i 2004. Til sammen har statene 19 valgmannstemmer. McCain har gjort det vanskelig for seg i sørvest. Han og Ted Kennedy fremmet en lov i Senatet som skulle gjøre det lettere for illegale immigranter å skaffe seg lovlig opphold i USA. Loven ble nedstemt, men den kan likevel gi McCain trøbbel. Velgerne nær Mexico-grensen vil ha tøffere tiltak mot folkestrømmen fra sør, ikke oppmykning. McCains lovforslag har skapt rystelser langt ned i det republikanske grunnfjellet.

Hva kan så McCain gjøre? Han må håpe på et stemningsskifte i den amerikanske befolkningen, om han skal vinne i november. Hvis økonomien skulle vise tegn til bedring, hvis det skulle gå opp for velgerne at USA faktisk gjør fremskritt i Irak, og hvis McCain får tydelig frem at han blir en annerledes republikansk president enn Bush, kan det bli han som får skrive flyttemelding etter 4. november. Om McCain skulle miste Ohio eller Florida til Obama, kan McCain sikre seieren ved for eksempel å kapre Kerry-staten Michigan, hvor meningsmålingene gir McCain best sjanse mot Obama. Det er likevel ikke til å komme forbi at de fleste svingstatene svinger i demokratisk retning, i hvert fall når det er fire måneder igjen. En evighet i amerikansk politikk.

• Slik var fordelingen av stemmer i 2004 - sortert etter stater (Excel-dokument)

Hvem tror du vinner valget? Si din mening i feltet under!