STEIN VIKSVEENBrusselMakedonske styrker har i løpet av helgen trolig lykkes i å stanse den albanske geriljaens stormløp mot Tetovo, landets nest største by, men det pågikk i går kamper rundt byen. I går ble det også innført portforbud i byen.

Samtidig forlangte oppbrakte slaviske makedonere i går kraftigere mottiltak fra regjeringens side. Tusener av dem samlet seg i går i hovedstaden Skopje for å demonstrere mot regjeringen. Mange av dem har flyktet fra Tetovo og krigshandlingene der. De viste de røde kort og ropte "Gi oss våpen, gi oss våpen" for å ta utviklingen i egne hender.

Økende oppslutning Det kan virke som om fem dagers heftig geriljakrigføring rent psykologisk har fått mange av de ellers så politisk moderate albanerne i Makedonia til å skifte side.

Det har lykkes frigjøringshæren (UCK) å utnytte det albanske mindretallets følelse av å være annenklasses borgere i eget land.

I grenseområdene og overalt hvor geriljagrupper får fotfeste forlanger de at hver familie skal avgi en soldat til UCK. Samtidig oppfordres albanere i hæren og politistyrkene til å desertere og melde seg for nærmeste geriljaenhet.I går kom det også meldinger om at geriljaen forbereder en ny offensiv ved Makedonias grense til Albania.

Splittet minoritet Selv om flere og flere albanere glir over på geriljaens side er det etniske mindretallet på ca. 650.000 til 700.000 mennesker fortsatt dypt splittet. Arben Xhaferi, som er den moderate lederen for albanernes største parti, DPA, advarte i går geriljaen og sa at krigføringen ikke er en snarvei til politisk makt, men tvert imot kan føre til en katastrofe for både det albanske mindretallet og staten Makedonia.

Xhaferi møtte i går Carl Bildt, som er FNs spesialutsending for Balkan, og ba om internasjonal mekling for å finne en vei ut av en truende borgerkrig.

Det er likevel ingen tvil om at albanernes mest kjente politiske leder har mistet støtte blant sine egne de siste dagene. Talsmenn for geriljaen har allerede stemplet ham som "forræder".

Likhetstrekk De siste dagenes drama i Makedonia har mange likhetstrekk med utviklingen i Kosovo. Der kastet serbiske styrker geriljaen tilbake gang på gang, men den dukket alltid opp igjen. Den moderate Ibrahim Rugova, som var kosovo-albanernes selvskrevne leder, ble skjøvet til side av radikale geriljaledere som Hashim Thaci. De radikale albanerne i Kosovo provoserte frem den blodige serbiske undertrykkelsen som endte med at NATO grep inn.

I dag er Kosovo på vei til et meget omfattende selvstyre — om ikke full uavhengighet.

Geriljaen sier at den ikke vil rive ut deler av Makedonia, men krever en føderasjon mellom de to folkegruppene, der albanerne skal sitt eget flagg, styre, språk og identitet. For slaviske makedonere er det samme som en løsrivelse.

For de radikale albanerne er det ikke lenger grunnlag for en nasjonal dialog. De krever internasjonal mekling, for øvrig akkurat som den moderate politikeren Arben Xhaferi. Faren er at hvis utenforstående land blir trukket inn, kan det bidra til en deling av Makedonia. Det er nettopp det som skjer når man utstasjonerer fredsbevarende styrker for å skille folkegrupper.

Frykt for naboene Både hos NATO og EU i Brussel var det i helgen en viss frykt for at Makedonias naboland kan gripe inn i konflikten. Makedonia ligger midt på Balkan, er det viktige transittlandet mellom nord og sør, og har alltid vekket appetitten til sine naboer. Før første verdenskrig delte Hellas, Serbia og Bulgaria landet mellom seg. Det var først etter at president Tito opprettet den jugoslaviske føderasjonen etter annen verdenskrig at makedonerne ble godtatt som et eget folk med sin egen republikk.

Det er kanskje ingen tilfeldighet at Hellas, Serbia og Bulgaria nå igjen tilbyr Makedonia militær hjelp og støtte. I det stille mener naboene at Makedonia er en kunstig stat. Ingen vet det bedre enn regjeringen i Skopje. Man takker derfor for hjelp i form av militært utstyr, men ønsker ikke store kontingenter med soldater som det kan bli vanskelig å bli kvitt igjen.Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende