en.

NIELS-VICTOR CHRISTIANSENLondonSporene etter Lockerbie-attentatet leder direkte til den libyske diktatoren Muammar Gaddafi, etter at en av etterretningsfolkene hans i går ble funnet skyldig i massemordet på 259 flypassasjerer og 11 beboere i Skottland 21. desember 1998.Abdel Basset Al-Megrahi, 48 år og far til tre, ble dømt til livsvarig fengsel med anbefalt minstestraff på 20 år. Hans medtiltalte, 44-årige Lamen Khalifa Fhimah, ble funnet ikke skyldig, og fikk straks lov til å dra hjem til Libya.

Besvimte Gjennom rettssalen på den tidligere flybasen Camp Zeist, sørøst for Amsterdam, gikk det et sus av lettelse da de etterlatte etter Lockerbie-ofrene fikk sitt første svar på 12 år på kravene om å få gjerningsmennene stilt til ansvar. Dr. Jim Swire, talsmann for slektningene til de britiske dødsofrene, besvimte. Andre sa at kjennelsen bare er en begynnelse. De etterlatte har varslet sivil rettssak mot Libya gjennom amerikanske domstoler.I London og Washington erklærte den britiske statsministeren Tony Blair og den amerikanske presidenten George W. Bush sin tilfredshet med at en første porsjonen med rettferdighet er oppnådd etter historiens mest omfattende og detaljerte etterforskningsarbeid. De to lederne krevde at det libyske regime tar på seg ansvaret for massemordet og går med på å betale erstatninger på foreløpig knapt seks milliarder kroner til de etterlatte.

"Libya uskyldig" Tre libyske regjeringsmedlemmer sa i går at Libya godtar og respekterer kjennelsene i Camp Zeist — et tegn på Libyas vilje til å bøye seg for kravene. Men den libyske FN-ambassadøren, Abuzed Dorda, nektet for at staten Libya hadde noe som helst med Lockerbie-tragedien å gjøre.- Hvis det fantes bevis, ville de blitt lagt frem, sa han i New York. - Men det er ingen, og det betyr at Libya er uskyldig.Lockerbie-attentatet var det største massemordet i britisk historie. Iransk- og syriskstøttede terrorgrupper kom straks i mistankens lys. De var ute etter hevn etter USAs nedskyting av et iransk rutefly med over 300 passasjerer om bord over den persiske golfen. Det ble feilaktig antatt at det var en militærfly.Detektivene fant imidlertid ut at Lockerbie-attentatet var Libyas hevnaksjon etter et amerikansk bombeangrep mot Gaddafis bolig i nærheten av Tripoli i 1986, der diktatorens adoptivdatter ble drept. Det bombeangrepet var svar på et libysk terrorangrep på en nattklubb i Berlin ti dager tidligere, der et par amerikanske soldater omkom.

Til spesialbygd celle Et av de fellende bevisene mot Al-Megrahi var at han med stor sikkerhet ble utpekt som kunde hos tekstilhandler Anthony Cauci på Malta. Hos ham kjøpte han kledet som var viklet rundt Lockerbie-bomben. Bomben ble deretter plassert i en brun Samsonite-koffert. I en skjortekrage med det avslørende varemerket, fant detektivene restene av en sprengningsmekanisme, som var solgt til libysk etterretningstjeneste av den sveitsiske forretningsmannen Edwin Bollier. Al-Megrahi og Khalifa Fhima tok begge imot dommene uten å fortrekke en mine. Mens Khalifa Fhimah fikk beskjed om at han straks kunne vende hjem, må Al-Megrahi vente opptil et år i Camp Zeist, til ankesaken er avklart. Den skal føres av fem skotske dommere. Hvis kjennelsen fastholdes, vil han bli sent til soning i Skottland, antakelig i Barlinnie-fengselet i Glasgow, der det er innrettet en spesialcelle til ham.

Tre betingelser - For de etterlatte betyr dommen bare slutten på ett kapittel, ikke på hele historien, konstaterte Joe Meecham fra byrådet i Lockerbie i går.- Det er mange ubesvarte spørsmål om hvem som ga ordre til denne avskyelige handlingen og om hvorfor slektningene våre ikke ble ordentlig beskyttet, sa Jim Swire i retten, etter at han hadde fått medisinsk behandling.- Det vi håper og venter på, istemte amerikaneren Paul Hudson, som mistet datteren sin i Lockerbie, - at vi når frem til full rettferdighet og den fulle sannhet. Vi kan ikke ha normale forbindelser med et land som nettopp er blitt dømt for massemord på sivile amerikanere. Men det var for å bli innlemmet i det siviliserte verdenssamfunnet igjen at Libya gikk til rettssak. Utleveringen av de to tiltalte ville oppfylle den første av de tre betingelsene FN stilte for å oppheve sanksjonene og dermed Libyas posisjon som terror- og pariastat. Nå gjenstår følgende betingelser: At Libya, som tok avstand fra terrorisme i 1993, etterkommer kravene om å ta ansvar og betale erstatninger. I så fall vil de britiske og amerikanske lederne erklære seieren vunnet; og ønske enda en viktig oljeprodusent velkommen tilbake i folden.

"Oberstens tur" I mellomtiden krever de britiske etterlatte en bredere offentlig gransking av tragedien for å få flere beviser frem i lyset. Rettssaken fokuserte bare på den lille brøkdelen som hadde med de to tiltalte å gjøre. Mer sannsynlig er det nok at de etterlatt må nøye seg med den sivile saken i USA:- Kjennelsen i Camp Zeist var et stort skritt fremover for oss, sier en av initiativtakerne, Bruce Smith, som mistet konen i Lockerbie-attentatet. - Det blir lettere å få stilt Libya til ansvar nå. Oberst Gaddafi, nå er det din tur. Vi vil sørge for at du blir gjenstand for en hel verdens fordømmelse.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

fakta/Lockerbie-saken* 21. desember 1988: Pan Am Flight 103 fra London til New York blir sprengt og faller ned over den skotske byen Lockerbie. Alle de 259 om bord, og 11 mennesker på bakken, blir drept.

  • 1991: USA og Storbritannia anklager libyerne Abdel Basset al-Megrahi og Al-Amin Khalifa Fahima for å være innblandet. Libya benekter innblanding.n 1992: Sikkerhetsrådet vedtar resolusjon 748 som ber Libya utlevere de mistenkte innen 15. april, hvis ikke vil det bli iverksatt sanksjoner mot landet.15. april trer fly- og våpenembargoen i kraft.
  • 1993: Libya motsetter seg ikke at de mistenkte stilles for retten i Skottland, men overlater beslutningen til dem. 11. november: Sikkerhetsrådet vedtar resolusjon 883 som skjerper sanksjonene. * 1994: Muammar al-Gaddafi sier en rettssak i Haag kan løse konflikten.
  • 1998 april: Libyske advokater for de to mistenkte er kommet til enighet med de etterlattes familier om å føre saken i Nederland etter skotsk lov. 21. juli: USA, Storbritannia og Nederland er enige om en skotsk/nederlandsk løsning og Sikkerhetsrådet slutter seg til i august.
  • 1999, mars: Etter garantier fra Saudi-Arabias kong Fahd og Sør-Afrikas president Nelson Mandela, går Libya med på å utlevere de to. 5. april: De mistenkte flys til Nederland, FN suspenderer sanksjonene mot Libya. 6. april: De to libyerne blir fremstilt for retten. Storbritannia suspenderer økonomiske sanksjoner, men ikke USA. 20. april: EU suspenderer sanksjonene mot Libya.7. juni: En skotsk domstol innvilger forsvarets anmodning om å utsette saken et halvt år.
  • 2001, januar: Forsvaret avslutter brått sin saksfremstilling etter å ha innkalt bare tre vitner, mot aktoratets 230.