Nå er det hele over, og juryens 12 edsvorne kvinner og menn som begynne sitt vanskelige arbeid for å skille mellom fakta og fantasi, politikk og jus.

Drap og spionasje På tiltalebenken står seks cubanske etterretningsagenter, som er tiltalt for alt fra drap til spionasje mot militære amerikanske mål.

Rettssaken har splittet det cubanske eksilmiljøet, der enkelte håper at en dom mot agentene også skal bli starten på en straffeprosess mot Cubas president Fidel Castro.

Samtidig har rettssaken gitt et skremmende innsyn i de fanatiske eksil-gruppene som ikke skyr noen midler i sin livslange kamp mot Castro og landet de forlot.

Nedskyting Bakgrunnen for rettssaken ligger flere år tilbake i tid. En overskyet februar-ettermiddag i 1996 tok tre amerikanske småfly med medlemmer av eksilgruppen Brothers to the Rescue av fra en flystripe i Florida, og satte kursen mot Cuba. bare ett av dem kom tilbake.

De to andre flyene, som hadde fire mennesker om bord, ble skutt ned i cubansk luftrom av et cubansk MiG-jagerfly, etter å ha nektet å etterkomme ordren om å snu.

Brothers to the Rescue ble opprinnelig dannet for å hjelpe cubanere til å flykte fra øystaten, men da stadig færre cubanere ønsket å risikere livet på synkeferdige flåter til Florida-kyster ble gruppen stadig mer militant.

Flere ganger sendte de småfly inn over Havana for å slippe løpesedler, men i februar 1996 mente Castro at nok fikk være nok. I ettertid mente Cuba at nedskytingen var en legitim forsvarshandling, noe det eksil-cubanske miljøet avviste.

Den røde veps Det eksil-cubanske miljøet i Miami innledet en stor kampanje for å få USA til å reagere på nedskytingen, men ettersom verken den cubanske MiG-flygeren eller Castro var innen rekkevidde ble det i stedet innledet en klappjakt på cubanske spioner i eksilmiljøet i Miami.

Etterforskningen avdekket en spionring som siden begynnelsen av 1990-tallet hadde infiltrert flere av de cubanske eksilgruppene, blant dem Brothers to the Rescue, i en operasjon cubansk etterretning hadde døpt Avispa Rojo – Den røde veps.

Infiltrert av FBI Spionringen besto i utgangspunktet av 14 medlemmer, og hadde vært overvåket og infiltrert av det føderale amerikanske politiet FBI i årevis. Under rettssaken kom det fram at to av spionringens medlemmer sto på FBIs lønningsliste, og ifølge dem utgjorde de cubanske agentene aldri noen fare for USAs sikkerhet.

Først i 1998 ga amerikansk politi etter for presset og slo til. Spionringens leder Gerardo Hernandez og fem andre agenter ble pågrepet, mens de øvrige greide å flykte tilbake til Cuba.

Hvilken rolle spionringen egentlig spilte i forbindelse med nedskytingen, er aldri klarlagt i detalj, men aktor Caroline Heck Miller mente under rettssaken å kunne føre bevis for at Hernandez på forhånd varslet cubansk etterretning om at flyene var på vei.

De cubanske agentene i Miami fikk deretter en advarsel i retur fra Cuba, om selv ikke å være om bord i noen av flyene den aktuelle dagen. Etter nedskytingen skal Hernandez ha blitt forfremmet til kaptein i den cubanske e-tjenesten.

Risikerer livstid Sentralt i bevisførselen var nærmere 1.400 sider med dekodede e-poster og brev som de cubanske agentene sendte hjem, samt utsagn fra drøyt 80 vitner, de aller fleste av dem eksil-cubanere som ble ofre for agentenes spionasje.

Tiltalen lyder både på planlegging og delaktighet i drap, og på spionasje mot militære amerikanske mål i Florida. Det siste skal det rett nok ha kommet lite eller ingenting ut av, selv om den ene av agentene selv arbeidet ved en amerikansk flybase på Key West.

Dersom de 12 jurymedlemmene finner de cubanske agentene skyldige etter den 26 sider lange tiltalen, risikerer både Hernandez og to av de øvrige tiltalte å måtte tilbringe resten av livet i et amerikansk fengsel.

Nødvendig spionasje Amerikanske kommentatorer stiller spørsmål ved hele prosessen, og mener Cuba er i sin fulle rett når de overvåker eksil-miljøet i Miami.

— Om Cuba ikke hadde hatt spioner i dette landet, for å sjekke hva som virkelig foregår her, tror jeg ikke at Fidel Castro hadde vært i live i dag, påpekte Jane Franklin, forfatteren av boken Cuba and the United States; A Chronological History, overfor avisa The Christian Science Monitor tidligere i år.

Hennes bok dokumenterer en lang rekke plott for å styrte og likvidere Castro, som er klekket ut i det cubanske eksilmiljøet i Miami siden den mislykkede invasjonen av Grisebukta for 40 år siden. NTB

STARTEN PÅ SLUTTEN? Rettssaken har splittet det cubanske eksilmiljøet, der enkelte håper at en dom mot agentene også skal bli starten på en straffeprosess mot Cubas president Fidel Castro. Arkivfoto: Scanpix