fakta zimbabwe

1888: Regionen blir britisk protektorat — Cecil Rhodes selskap British South Africa Company (BSAC) tar landet fra Shona- og Ndebele-folket.

1895: Gis navnet Rhodesia.

1896: BSAC slår ned Shona-/Ndebele-opprør - første Chimurenga eller kamp for frigjøring - og sikrer nybygging for hvite europeere.

1923: Folkeavstemning avviser union med Sør-Afrika.

1930: Den hvite mindretallsregjeringen vedtar lov som begrenser de svartes rett til eiendom.

1953-58: Den liberale statsministeren Garfield Todd går inn for rettigheter til de svarte, men blir tvunget til å gå av for sin støtte til økt stemmerett for de svarte.

1960-årene: Det nasjonalistiske Zapu (Zimbabwe Afrikanske Folks Union) ledet av Joshus Nkomo fra Ndebele-stammen, og Zanu (Zimbabwe Afrikanske Nasjonale Union), ledet av Robert Mugabe fra Zezuru-klanen, står frem for å bekjempe hvit motstand mot flertallsstyre. Partiene blir forbudt, begge lederne fengsles.

1964: Nord-Rhodesia får uavhengighet fra Storbritannia - får navnet Zambia. Ian Smith - ny statsminister i Sør-Rhodesia - kjemper for uavhengighet. Storbritannia forlanger større ikhet for det svarte flertallet.

1965: Smith avviser betingelsene og erklærer ensidig uavhengighet under hvitt mindretallsstyre.

1972-80: Den andre Chimurenga. Zanu, støttet av Kina og det sovjetstøttede Zapu fører geriljakrig som fører det hvite Rhodesia til randen av økonomisk og militært sammenbrudd.

1979: Den britiske regjeringen megler. Fredsavtale garanterer land tilbake til de svarte basert på frivillighet.

1980: Zanu vinner frie valg, overvåket av britene. Landet får navnet Zimbabwe.

1982: Mugabe anklager Nkomo for å planlegge å styrte regjeringen og sender sin beryktede Femte brigade, trent av Nord-Korea, for å knuse Nkomos støttespillere i Matabeleland. Mer enn 20.000 sivile Ndebele myrdes.

1987: I et forsøk på å få slutt på volden går Nkomo med på at Zapu går inn i det nye Zanu-PF. Mugabe endrer grunnloven, blir president/stats- og regjeringssjef. Nkomo blir en av to visepresidenter, men settes på sidelinjen.

1992: Ny lov setter til side avtalen om frivillig salg og kjøp av eiendommer. Regjeringen får kjøpe land som skal gis tilbake til de svarte. Hundrevis av hvite farmer gis til Mugabes kolleger og støttespillere.

1999: Utkast til grunnlov inneholder punkt om at hvite farmer kan overtas uten kompensasjon. Opposisjonsbevegelsen for demokratisk forandring (MDC), ledet av Morgan Tsvangirai) fra Manyika-klanen, stiftes for å bekjempe den nye grunnloven.

2000: Grunnloven avvist i folkeavstemning. Sjokkert Mugabe gir Krigsveteranforeningen tillatelse til å overta hundrevis av hvite farmer.

2002: Mugabe gjenvalgt som president, men det britiske samveldet suspenderer Zimbabwe for valgfusk. Hungersnød truer pga. matmangel. 2900 hvite farmere får ordre om å gi fra seg farmene, ti drept siden 2000.

2004: Mugabe utpeker Joyce Mujuru, fremtredende kvinne fra Zezuru-klanen, som visepresident. Regionale formenn fra ikke-Zezuru-provinser motsetter seg utnevnelsen og ber om at Emmerson Mnangagwa, en populær Karanga, får stillingen. Mugabe gir dem sparken,

2005: Uoverensstemmelser mellom klanene da Mugabe fyller regjeringen med Zezuru og kaster ut Karangaer. Hans Operasjon Murambatsvina (Kast ut søppelet) ødelegger titusener av boliger i flyktningbyer.

Mars 2007: MDC-ledere rundjules av politiet på et partimøte. Internasjonale protester.

2008: Morgan Tsvangirari og hans MDC-parti vinner over Mugabes parti i parlamentsvalget. Etter lange forhandlinger, og internasjonal mekling, deler de to makten med Mugabe som president og Tsvangirai som statsminister.