Fenomenet som vanligvis kalles høyrepopulisme kom nokså sent til Sveits, men det kom sterkt: I 1999 ble Det sveitsiske folkeparti (SVP) plutselig landets største, målt i stemmetall, med 21,2 prosent av stemmene. Sosialdemokratene (SP) kom hårfint bak.

Det SVPs sjef Christoph Blocher har gjort ville tilsvare å omdanne Senterpartiet til Fremskrittspartiet i Norge. Fra å være et ganske sedat, patriotisk bondeparti, ble SVP i løpet av nokså få år til et høyrepopulistisk parti.

Spesielle Sveits

Valget i 1999 var den foreløpige kroningen av Blochers prosjekt. Men da stilte SVP i praksis bare i de tysktalende delene av Sveits. I mellomtiden har partiet bygd ut organisasjonen også i fransktalende områder.

Agitasjonen går etter de samme linjer over hele landet, og som i 1999: Nei til EU og nei til innvandring.

I går slo Blocher og SVP til igjen, og fikk opp under 25 prosent av stemmene. Dermed lå det i går kveld an til å bli størst også i antall seter i parlamentet.

— Dette er et fantastisk resultat for Sveits, sa Blocher om de foreløpige resultatene i går kveld.

Også Sosialdemokratene og De grønne gikk noe frem, mens De liberale og Kristendemokratene gikk tilbake.

Styringssystemet i Sveits er spesielt. Svært mye makt er overlatt delstatene, kantonene, og til hyppige folkeavstemninger, som dels dras i gang av politikerne, dels gjennom underskriftsaksjoner.

Fordi det føderale parlamentet har såpass lite makt, er også landets regjering organisert på en spesiell måte - ikke ulikt det formannskapsprinsippet i norske kommuner.

Hår i suppen

Av syv statsråder sitter hvert av de tre største partiene med to mandater hver, mens det fjerde største har ett. Dette kalles «den magiske formel» og har vært uendret helt siden 1959.

SVP er tradisjonelt fjerde størst og sitter derfor med kun ett regjeringsmedlem. Det fikk ikke noe nytt i 1999. Nå styrker SVP seg betydelig også i antall folkevalgte mandater og har krevd et andre sete i regjeringen. Det er ikke sikkert partiet får det. Blant de andre er ønsket om å bevare status quo sterkt - og SVP er politisk sett et hår i suppen.

Normalt erstattes medlemmer av regjeringen dessuten kun når en statsråd trekker seg etter eget ønske. Finansminister Kaspar Villiger fra De liberale går snart av og parlamentet skal velge hans etterfølger 10. desember. Da er det mulig «den magiske formel» faller etter at magien har vart i 44 år, og at en ny setefordeling vedtas.

SVP nominerte i går kveld sin sterke mann, Christoph Blocher, til denne ønskede andre statsrådsposten.

I teorien kunne de tre regjeringspartiene på høyresiden brukt sin makt i parlamentet til å kaste ut sosialdemokratene. Men de synes å være enige om at det ikke ville være lurt. Da kunne sosialdemokratene bare begynt å dra i gang folkeavstemninger hver gang de var uenige i en sak, og det ville forsinket allerede trege beslutningsprosesser ytterligere.