Han ber innstendig den norske regjeringen om å bruke sin eiermakt for å få Telenor til å overholde en tidligere inngått avtale.

Det er den ferske reportasjen i NRK om barnearbeid hos en av Grameenphones underleverandører som har fått Yunus til å vurdere rettslige skritt. Yunus leder Grameen Bank, som gjennom sitt selskap Grameen Telecom opprettet Grameenphone sammen med Telenor i 1996.

Yunus har gjentatte ganger vist til en avtale som angivelig skulle ha forpliktet Telenor til å overføre sin eierandel på 62 prosent av Grameenphone innen seks år, en avtale som Telenor hevder ikke er juridisk bindende.

— Jeg håper at et søksmål vil vise seg å være unødvendig, fordi Telenors eiere vil kreve at selskapet står ved den intensjonen som ble uttalt i 1996 om å overføre eierskap og kontroll over Grameenphone til de fattige i Bangladesh, skriver Yunus i en redegjørelse.

Var ikke tema

I Telenor kommer trusselen fullstendig overraskende.

— Dette er helt ukjent for oss, sier informasjonssjef Scott Engebrigtsen i Telenor til NTB torsdag kveld.

Han var til stede på møtet med Yunus og konserndirektør Jon Fredrik Baksaas i Telenor torsdag ettermiddag. Et mulig søksmål var ikke noe tema under samtalene.

Skuffet

Baksaas fortalte tidligere i kveld at han hadde hatt et hyggelig møte med Yunus og orientert ham om arbeidet som er utført siden juni. Da avslørte en dansk TV-dokumentar store mangler ved arbeidsmiljøet hos flere av Telenors underleverandører i Bangladesh.

— Han er glad for at det gjøres fremskritt, sa Baksaas.

Før møtet sa Yunus han at han var skuffet over de nye avsløringene.

— De lovte at det skulle være ryddet opp i, men det har de ikke gjort. Man hadde håpet at etter denne lærdommen ville de være veldig forsiktige, men så skjer det på nytt, sa Yunus til TV 2.

- Kan ikke garantere

Ifølge Telenor-sjefen er arbeidsforholdene på de bedriftene som ble trukket frem i TV-dokumentaren i juni, i dag helt annerledes.

— Det er bygd høyere vegger mellom badene, inngjerdinger og sikringsutstyr, sier han.

Ifølge Baksaas har Telenor og Grameenphone gått igjennom arbeidsforhold ved 160 av de 700 leverandørene. Selskapet som kom i søkelyset torsdag, Gazi Engineering, er ikke en underleverandør til Grameenphone, men en underleverandør til en leverandør av entreprenørtjenester.

— I et land som Bangladesh kan vi ikke garantere at denne typen ting ikke skjer igjen. Men slike avsløringer vil føre til bedre prosesser totalt sett. Vi vet at Bangladesh har denne problemstillingen, og den snus ikke fra en dag til en annen. Det tror jeg svært mange mennesker skjønner. Men vi er en langsiktig satsing i landet som kan gjøre noe med det, fremholdt konsernsjefen.

- Kan ikke sikre seg

Baksaas mener det er fullt mulig å drive forretning i Bangladesh uten å ty til barnearbeid, men at man ikke kan sikre seg 100 prosent mot at det skjer.

— Nå ser vi fremover. Vi arbeider mot at 10 prosent av aksjene skal på børsen i Dhaka, og det vil bli et godt bidrag til den økonomiske utviklingen i Bangladesh.

Stortingsrepresentant Ågot Valle (SV) tok i NRK torsdag kveld til orde for at Baksaas må kalles inn til møte av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad (Ap) for å redegjøre for bedriftens arbeid med å forbedre arbeidsforholdene hos leverandører i Bangladesh.

Lise Åserud