Berlin:

Tysklands justisminister Herta Däubler-Gmelin ante nok ingen fare da hun onsdag møtte 30 næringslivsfolk til en uformell samtale om tidens aktuelle spørsmål hjemme i Schwaben. Da samtalen dreide inn på den forestående krigen mellom USA og Irak, sa Däubler-Gmelin at George W. Bush planla den for å avlede oppmerksomhe-ten fra problemer på hjemmebane. Det hadde også Margaret Thatcher gjort — og Adolf Hitler, forklarte justisministeren.

Da hun merket at noen reagerte på den siste henvisningen, presiserte Däubler-Gmelin at hun "ikke sammenliknet personene Bush og Hitler, bare metodene".

Justisministeren trodde nok at dette skulle rake eventuelle kastanjer ut av ilden. Det hun ikke visste, var at en journalist fra lokalavisen også var til stede.

Så braket det løs over hele landet. Edmund Stoibers CDU/CSU krevde Däubler-Gmelins avgang. Og president George W. Bush, som allerede var irritert på Gerhard Schröders utfall mot USAs krigsplaner, sendte sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice på banen. I et intervju i går sa hun blant annet at forholdet mellom USA og Tyskland er i ferd med å bli forgiftet. Kansler Gerhard Schröder satset først på å gjøre minst mulig og håpe det beste. Men i går sendte han et brev til den amerikanske presidenten og beklaget uttalelsene som ýangiveligý skulle ha falt.

Herta Däubler-Gmelin beklager ingenting. Hun nekter for å ha latt ordene falle, til tross for at flere av de tilstedeværende har bekreftet dem. Det er ventet at Gerhard Schröder gir justisministeren sparken når valget er overstått. Hvis han da trenger å ta seg bryet. For selv om saken kanskje ikke engasjerer hele Tyskland, kan den være det lille som skal til for å vippe en ventet knapp seier for Gerhard Schröders koalisjon av SPD og De Grønne til et knapt nederlag.

Motkandidat Edmund Stoiber må være takknemlig, også fordi Däubler-Gmelin-affæren har tatt oppmerksomheten bort fra en liknende sak i hans egen leir. Nestleder Jürgen Möllemann i FDP ý Stoibers påtenkte koalisjonspartner ý har i det siste gått så langt i angripe Israel og forsvare palestinske selvmordsbombere at det er blitt utlagt som antisemittisme. Hvis uttalelsene leses ord for ord, kun-ne nok både Möllemann og Däubler-Gmelin sluppet unna om de var toppolitikere i andre land. Men tyskere må naturligvis være ekstra forsiktige når de si-er som kan knyttes til 2.verdenskrig. Det er gammelt nytt. Mer bemerkelses-verdig er det at Herta Däubler-Gmelins uttalelser kommer midt i det vi med en liten spissformulering kan kalle en bølge av antiamerikanisme i tysk politikk.

Utenriksminister Joschka Fischer, gammel radikaler og De Grønnes front-figur, må føle en skrekkblandet fryd når han følger utviklingen. For det er ikke han som har radikalisert tysk USA-politikk, slik hans skeptikere på forhånd nok hadde ventet at han skulle gjøre.

I stedet har kansler Schröder selv kjørt løpet, med stadig klarere avvisninger av USAs krigsplaner, og entydige nei til tysk deltakelse i en eventuell krig.

Og ikke nok med det. Schröders utfall mot USA har vært så populære i opinionen, at Edmund Stoiber og hans folk har gått nesten like langt i samme retning.

Uansett hvem som våkner opp som kansler i morgen tidlig, kan første em-betsgjerning bli å bestille billetter til Washington DC for å forsikre Bush om at alt er som før. Men selv om så skjer, er det ikke sikkert det er sant ý i alle fall ikke hvis seierherren blir Schröder.

Det har lenge vært spådd at Europa og USA vil skille lag i verdenspolitikken. Utviklingen har også gått langsomt i den retning. Etter dagens valg i Europas viktigste land kan tempoet bli skrudd opp.