Vlasta Banikova har bare ett ønske: Å komme tilbake til sin lille leilighet i ett av bydelen Karlovs eldste hus.

— Jeg vet ikke hvordan det ser ut der nå, men jeg vil så gjerne få komme hjem igjen, sier hun, og kikker lengselsfullt innover det strengt bevoktede området.

Det var bare ikke mulig, ikke i går kveld, verken for Vlasta Banikova eller noen av de mange andre flomrammede fra denne bydelen. Lørdag ble det imidlertid sagt at Karlovs evakuerte kunne belage seg på å flytte hjem søndag.

Hus raste sammen

Da tre hus plutselig raste sammen i området søndag morgen, ble det øyeblikkelig gitt kontraordre fra byens katastrofeledelse. For selv om vannet i Praha nå har sunket betraktelig, har rekordflommen gjort bygningene usikre, fordi vannmassene har forårsaket fundamentale skader i grunnen under. Flere bygninger kan rase når som helst.

Vlasta er urolig. Først sjokket da hun ble revet ut av søvnen av politiet som hentet henne ut den kritiske tirsdagskvelden ved titiden - så uvissheten om fremtiden:

Borte bra, hjemme best

— Jeg ville ikke forlate leiligheten, og var lei meg da jeg måtte bli med politiet likevel. Jeg er ulykkelig nå. Det er godt å ha en sønn å bo hos, men noe helt annet enn å bo hjemme, sier Vlasta Banikova, med et lite trett smil.

Hun håper bare så inderlig at huset med hennes leilighet ikke er blant de sammenraste bygningene:

— Jeg vet hvilket det ene sammenraste huset er, men de to andre ...

Å plutselig måtte dele leilighet med sønnen og hans samboer, har snudd opp ned på livet for dem alle.

— Alt er forandret. Min daglige rytme - alt, fastslår hun.

Arbeidsplassen under vann

Også for sønnen, Pavel Bares, har flommet forandret livet. Plutselig å ha mor boende hos seg, er ikke bare bare.

— Jeg har ikke vært på jobb på fem dager fordi arbeidsplassen min også ble rammet av flommen. I morgen skal jeg begynne å jobbe igjen, men det blir vanskelig dette med mor fordi hun er så ukomfortabel med situasjonen. Jeg håper virkelig leiligheten hennes er i orden.

— Det jeg savner mest, er privatliv, forteller hans mor ærlig.

Må sjekkes

Vlasta Banikova kikker nok en gang langt forbi sperringene og politifolkene, som ikke kan love henne noe som helst.

— Vi vet ikke. Samtlige bygninger i området må sjekkes grundig før noen får ta seg inn. Grunnen, elektrisiteten - alt sammen, sier en av politifolkene.

— Liker dere Praha? spør Vlasta Banikova, og vi bekrefter at det gjør vi - tross ødeleggelsene i denne vakre byen. Det gjør hun selv også, veldig. Derfor rystes hun så inderlig av flommens voldsomme herjinger:

— Praha! Praha er min store kjærlighet.