Den 54 år gamle tidligere KGB-offiseren kom til makten da daværende president Boris Jeltsin, mer eller mindre godvillig, utpekte han som sin etterfølger.

Putin har for lenge siden gjort det klart at han vil utpeke den som skal ta over etter presidentvalget i 2008.

OG DET MANGLER ikke på spekulasjoner om verken etterfølgere eller hva Putin skal gjøre etter at den andre presidentperioden hans går ut i mars 2008.

Nå har for så vidt Putin selv sluppet «katten ut av sekken». I et direktesendt fjernsynsprogram gjør han det klart at han ikke har planer om å trekke seg tilbake og nyte landlivets gleder. Han vil bli i det politiske sentrum.

Men dermed gjenstår fortsatt spørsmålet om hva han vil gjøre.

En av de heftigste spekulasjonene siden han ble gjenvalgt i 2004 har vært at det før eller siden vil komme et forslag om å endre grunnloven slik at han kan velges for en tredje periode. Putin er så populær at han uten tvil ville bli valgt.

I tv-programmet avviste Putin denne muligheten — «det er ikke aktuelt å tukle med grunnloven».

Nå kan det neppe sies at en grunnlovsendring er å «tukle» med loven.

ALLEREDE i MARS 2005, i forbindelse med markeringen av ettårsdagen for Putins gjenvalg, sa den politiske analytikeren Jurij Korguhjua fra tenketanken Indem at «Vladimir Putins etterfølger er Vladimir Putin».

Han begrunnet det med at hele den russiske maktstrukturen er skapt av ham.

Uten å si det så direkte, ga formannen i det russiske Føderasjonsrådet, Sergej Mironov, uttrykk for de samme tankene i et intervju med avisen Izvestia.

Så kanskje dreier det seg mer om hvordan Putin skal holde begge hendene på rattet etter valget i 2008 uten å stille til gjenvalg, og uten å ha funnet frem til den ønskede - og lydige - etterfølger.

ET AV ALTERNATIVENE som har vært fremme i diskusjonen, er å omdanne Russland til en parlamentarisk republikk. Presidenten blir en «pyntepresident», mens dagens presidentmakt overføres til statsministeren.

Og statsministeren vil hete - ja, nettopp Vladimir Putin. Valgt av landets demokratiske institusjoner - Dumaen og Føderasjonsrådet.

Også dette vil selvsagt forutsette en grunnlovsendring eller tillegg til grunnloven. Et slikt forslag vil det neppe være vanskelig å få noen til å bordlegge, det vil ikke komme fra verken Putin selv eller kretsen rundt ham. Kreml har god kontroll med Dumaen.

Også diskusjonen om denne muligheten startet allerede i 2005, og den har funnet åpent sted i massemedier, politiske analytikere og det politiske establishment. Derfor skal man ikke, med utgangspunkt i gammel kremlologisk tankegang, utelukke at diskusjonen er inspirert fra Kreml.

Hvorfor president Putin uttalte seg som han gjorde i gårsdagens fjernsynssending har også sammenheng med at et nytt presidentvalg nærmer seg. Og han har tidligere uttalt at etterfølgeren skal være klar mot slutten av inneværende år eller tidlig neste år. Tiden for offentliggjøring av navnet på den utvalgte kan nærme seg.

TO NAVN HAR vært i første rekke i spekulasjonene om hvem som skal overta etter Putin.

Forsvarsminister Sergej Ivanov og visestatsminister Dmitrij Medvedev. Begge med solide bånd til presidenten og medlemmer av de innerste kretsene i Kreml.

I hvilken grad de nyter den samme folkelige popularitet som Putin er uklart. Han har vært selve frontfiguren i prosessen som har gitt Russland en struttende fornyet selvtillit, både økonomisk og militært.

Gassgiganten Gazprom er selve nøkkelen til Kreml-styrets økonomiske suksess, selv om mange reformer er uteblitt. At gass-selskapet i årene som kommer vil være makthavernes viktigste redskap til både reformer og popularitet, gjør at det har vært spekulert om selskapets neste styreformann vil hete - Vladimir Putin.

PUTIN DIREKTE: I en tv-sending i går sa Russlands president Vladimir Putin - uten nøling - at han ikke har tenkt å trekke seg ut av maktapparatet når hans presidenttid er over.FOTO: ITAR-TASS/REUTERS
ITAR-TASS