En av toppbyråkratene i Europarådet mente Jagland ikke hadde «ønsket profil» for ledervervet, selv om han teknisk sett fylte kriteriene. A

Etter en turbulent valgprosess ble Thorbjørn Jagland valgt til generalsekretær i Europarådet med klar margin i september i fjor.

Men Wikileaks-dokumenter Aftenposten har fått tilgang til viser at en av Jaglands nærmeste medarbeidere skal ha ment han ikke var noen drømmekandidat til å bekle vervet.

I et møte med amerikanernes generalkonsul Vincent Carver i Strasbourg i mai i fjor, rett etter Jagland ble innstilt som en av to kandidater til ledervervet, skal leder av sekretariatet for ministerkomiteen, Mireille Paulus, ha sagt at verken Jagland eller den polske motkandidaten Cimoszewicz hadde «den profilen Europarådet ville foretrekke».

Men de var mer synlige i Europa-politikken enn de to vrakede kandidatene, og «oppfylte teknisk sett» kriteriene rådet hadde satt, mente hun.

Konfliktfylt møte

Ifølge konsulen sa hun også at det fire timer lange møtet i ministerkomiteen, som endte med at Jagland og Cimoszewicz ble innstilt som kandidater, var det mest konfliktfylte på mange år.

Ministerkomiteen består av utenriksministrene fra alle de 47 medlemslandene, og er rådets høyeste beslutningsorgan. Sekretariatet for komiteen bistår og rådgir ministrene eller ambassadørene, som representerer ministrene i komiteens daglige virke. Sekretariatslederen har ikke stemmerett, men har i kraft av sin posisjon god oversikt over hva som rører seg i komiteen.

Thorbjørn Jagland skriver i en SMS til Aftenposten at han ikke ønsker å kommentere saken.

Kommunikasjonsdirektør Daniel Holtgen i Europarådet sier til Aftenposten at rådet av prinsipp ikke kommenterer slike saker. Men han understreker at Jagland vant valget med overveldende flertall.

Utsatte valget

Det er ingen hemmelighet at fjorårets valg av generalsekretær for Europarådet var omstridt.

Valget ble utsatt fra juni til september i fjor av parlamentarikerforsamlingen, som var kritiske til at ingen av kandidatene som var innstilt var fra deres indre rekker. Tradisjonelt har generalsekretæren blitt hentet fra parlamentarikerforsamlingen. Men før denne valgrunden var det innført krav om at generalsekretæren skulle ha erfaring enten som enten utenriksminister eller statsminister, i tillegg til parlamentarisk erfaring, for å styrke makten til rådet. Dermed var de to øvrige kandidatene, parlamentarikerne Van den Brande fra Belgia og Mátyás Eörsi fra Ungarn, utelukket.

Flere EU-land ønsket også dessuten at generalsekretæren skulle komme fra EU.

Europarådet er en viktig post i mange sammenhenger, men det er ikke noen maktpost Robin Allers, Institutt for forsvarsstudier

Dårlig taper

Generalkonsul Carver meldte i et notat datert 2. oktober, at Cimoszewicz unnlot å vise samhold og god taperånd ved å forlate Strasbourg umiddelbart, uten å høre på Jaglands takketale.

Carver hadde også snakket med den polske ambassadøren 1. oktober. Da hadde denne omtalt Jagland som «russofil» og hevdet at han søkte å få russernes stemmer ved å hevde at han konsekvent hadde motsatt seg at NATO og EU skulle utvides østover.

Det hører også med til historien at Bush-administrasjonens Oslo-ambassadør, Benson Whitney, støttet sterkt opp om Jaglands kandidatur som generalsekretær.

— Ingen maktpost

Europa-forsker Robin Allers ved Institutt for forsvarsstudier vil ikke spekulere i årsakene til at sekretariatslederen for ministerkomiteen ikke var helt fornøyd med noen av lederkandidatene, men han understreker at hvor kandidaten kommer fra betyr mer enn personlige egenskaper når slike verv skal bekles.

Europarådet har en viktig rolle, men det styrer ikke dagliglivet slik EU gjør. Robin Allers, Institutt for forsvarsstudier

— Men mange av de store landene vil uansett ikke sende sine toppfolk til en slik stilling. Tyskland sender ikke engang sine toppmenn til Brussel som kommissær. Generalsekretær i Europarådet er en viktig post i mange sammenhenger, men det er ikke noen maktpost, sier han.

I et intervju med NTB torsdag uttrykte Jagland skuffelse over at norske medier viser liten interesse for Europarådet, til tross for at Norge har generalsekretæren.

— Det er et generelt problem at Europarådet får lite oppmerksomhet. I andre land får det enda mindre. Det tror jeg bare han må innse. Europarådet har en viktig rolle, men det styrer ikke dagliglivet slik EU gjør. Da havner man mindre i søkelyset, sier Robin Allers.