• Det er ikke de etablerte som plukkes ut som vinnere av Raftoprisen. Vi ønsker å være i forkant, rette søkelys på saker og personer medier og politikere ikke jevnlig er opptatt av.

Raftostiftelsens styreleder, Arne Liljedahl Lynngård (bildet), mangler aldri kandidater til Raftoprisen. Forslag kommer inn, fra inn— og utland, kanskje flest fra utlandet. «Forslagskassen», som har vært å finne på Raftostiftelsens hjemmesider de siste årene, er fortsatt lite brukt. Til syvende og sist er det stiftelsens styre som må finne frem til saker og personer som kan være verdige prisvinnere.

Prosessen i gang

Arbeidet med å finne neste års vinner, starter umiddelbart etter at årets prisseremoni er over.

— Noen kandidater til årets pris vil nok fortsatt være med, ikke fordi de finnes på en rankingliste, men fordi sakene ikke er «gått ut på dato», sier styrelederen.

— Vi har et mandat, en ramme, som vi forholder oss til. Prisvinneren skal ha kjempet for politisk frihet og åndsfrihet, kjempet mot totalitære regimer og undertrykkelse og selvsagt for menneskerettigheter.

— Hva med forslagene utenfra?

— Ofte dreier det seg om allerede etablerte organisasjoner eller personer. Som er tildelt både en eller flere priser. Disse forsøker vi å unngå. Vi vil være i forkant, gi vinneren en talerstol, være døråpner, og også kunne følge dem opp. Gi dem en følelse av å bli ivaretatt også etter at de har fått prisen, sier Lynngård. Som peker på at det kan være vanskelig nok for en stiftelse basert på frivillighet og velvillige bidrag.

Saken først

Den lange prosessen med å velge ut en verdig vinner starter med å finne frem til «saken» man skal konsentrere seg om. Deretter kommer personen. Vi ønsker å gi «saken» et ansikt. Vårt mål er å rette søkelyset mot de mørke krokene, der medier og politikere sjelden ferdes.

— Ta fjorårets vinner som et eksempel. I diskusjonene om saker vi skulle fokusere på, kom vi raskt frem til at utviklingen i Tsjetsjenia etter den andre krigen, ikke måtte gå i glemmeboken. Et samfunn sto i ferd med å bli ødelagt, på grunn av undertrykkelse, russisk monopolisering av det politiske apparat, kriminalitet etc. Da vi hadde bestemt oss for at dette var «saken» vi skulle konsentrere oss om, ble det et arbeid «steg for steg» å finne frem til personen vi uten problemer kunne knytte til den vanskelige menneskerettighetssituasjonen i Tsjetsjenia. Vi brukte norske og internasjonale eksperter, vårt internasjonale nettverk, som etter hvert er blitt ganske omfattende, og styremedlemmene la ned et ikke ubetydelig arbeid i å organisere opplysningene og skaffe egne kunnskaper, sier Lynngård.

— Vi har tradisjoner og en kultur å ta vare på, viktig er det at vi har en prisvinner som det ikke hefter noe ved, der vi ikke risikerer å diskreditere verken prisen eller Raftostiftelsen.

Imponerende

— Var det noen i stiftelsen som hadde møtt Jusupova i prosessen?

— Ingen. Det var et spennende møte. Hun virket noe reservert og litt sjenert. Men da du kom bak fasaden, var det en person med utstråling og autoritet man sent vil glemme. Det tror jeg de som var til stede på Den Nationale Scene for et år siden er enige i, sier styrelederen i Raftostiftelsen, Arne L. Lynngård.

— Var det rett person som fikk prisen?

— Jeg er ikke et øyeblikk i tvil. Og når man ser på Jusupovas virke i ettertid, er det klart at prisen fungerte slik vi ønsker. Hun har selv sagt at den gir henne en ny trygghet, og at hun nå vet at det alltid er noen som følger med henne.

fakta Raftoprisen

  • Raftoprisen deles i år ut for 20. gang.
  • Prisen ble opprettet i 1986 til minne om NHH-professor Thorolf Rafto for hans utrettelige arbeid for demokrati og menneskerettigheter.
  • Jubileet markeres 3. og 4. november med det årlige Rafto-symposiet, utdeling av prisen til årets vinner, den vietnamesiske munken Thich Quang Do, og stor festforestilling i Grieghallen.
  • Hovedtaler på symposiet er iranske Shirin Ebadi som fikk prisen i 2001. I likhet med andre Raftoprisvinnere, har hun senere fått Nobels Fredspris.
UTSTRÅLING og AUTORITET: Prisvinneren i 2005 virket med det samme beskjeden og tilbakeholden, men Lidja Jusupovas utstråling og autoritet gjorde et uutslettelig inntrykk, sier Raftostiftelsens styreleder, Arne L. Lynngård. ARKIVFOTO: JAn M. LILLEB
Bergens Tidende