Dersom alt hadde gått slik pådriverne hadde tenkt, skulle EU-parlamentet denne uken banket igjennom forslaget til tjenestedirektiv. Dermed ville en viktig bøye vært rundet på ferden mot friere konkurranse innen kjøp og salg av tjenester i Europa. Slik gikk det ikke.

Først ble behandlingen i parlamentet tidligere i høst utsatt til neste år. Og i går ga Østerrikes kansler Wolfgang Schüssel direktivet nok en kilevink.

Ifølge nettstedet EUobserver foreslo kansleren, under et møte med europeiske arbeidsgiver— og arbeidstakerorganisasjoner, å utarbeide et helt nytt direktiv, i stedet for å arbeide videre på den omstridte versjonen som nå ligger på bordet.

Utspillet får ekstra tyngde i og med at Østerrike overtar formannsstolen i EU fra nyttår, og dermed får hovedansvaret for å drive arbeidet med direktivet fremover.

Kalt inn på teppet

Schüssels forslag om å begynne forfra ble av EU-kommisjonens talsmann omtalt som «litt merkelig og ikke særlig konstruktivt».

Det er kommisjonen som utarbeider utkastene til direktiver, og de har fra før nok å stri med: I dag må kommisjonspresident Jose Manuel Barosso og indre markedskommissær Charlie McCreevy inn til forhør hos EU-parlamentarikerne, etter at McCreevy nylig ertet på seg store deler av svensk offentlighet, regjeringen inkludert.

Bakgrunnen var en strid mellom den svenske fagforeningen Byggnads og et latvisk firma om hva slags lønn en gruppe latviske arbeidere på et skolebygg utenfor Stockholm skulle ha. Striden var havnet for EF-domstolen i Luxembourg, som skal avgjøre om firmaet faktisk plikter å følge alle de lønnsavtalene den svenske fagforeningen krever.

McCreevy sa i det omstridte intervjuet at EU-kommisjonen vil støtte latvierne i rettstvisten, noe som fikk den svenske regjeringen til å true med å trekke støtten til hele tjenestedirektivet - selv om sakene i og for seg ikke har noe med hverandre å gjøre.

McCreevy ble oppfattet som at han kritiserte den nordiske modellen med kollektive tariffavtaler i stedet for minstelønner fastsatt av staten, noe svenskene ville ha seg frabedt.

Senere har McCreevy forsikret at han ikke har noe imot den skandinaviske modellen, og at han er blitt misforstått.

Splittelse på alle kanter

I EU-parlamentet er det splittelse på kryss og tvers om tjenestedirektivet, både etter landegrenser og etter partigrupperinger. Komiteen som steller med det indre marked har kommet med over 1500 endringsforslag, og skal prøve å behandle saken i november, før plenumsbehandlingen på nyåret. Det endelige utfallet blir vurdert som mer eller mindre helt åpent. Uten godkjenning av et flertall i parlamentet stopper hele prosessen opp.

Grovt sagt er de konservative og liberale de mest positive til EU-kommisjonens forslag, mens venstresiden har vært mer skeptisk.

To sider ved direktivet er særlig omstridt:

For det første det såkalte opprinnelsesland-prinsippet, som sier at en tjenesteyter som er godkjent i sitt hjemland fritt skal kunne tilby sine tjenester også i alle andre EU-land uten ytterligere godkjenning. Kritikerne hevder dette åpner for sosial dumping, et begrep som også har funnet veien inn i den rød-grønne regjeringserklæringen: «Regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping», heter det der.

Helse trolig ikke med

Det andre sterkt omstridte spørsmålet er hvilke tjenestesektorer som skal omfattes av direktivet. Det er særlig motstand mot at helsesektoren skal inn, og observatører mener at denne biten av forslaget neppe vil overleve. Også andre sektorer som tradisjonelt er det offentliges ansvar, som utdanning, er det mange som vil holde utenfor.

Forsvarerne av kommisjonens forslag mener faren for sosial dumping er kraftig overdrevet, og at utenlandske arbeidstakere tvert imot vil få styrket sine rettigheter med det nye direktivet.

Mens Bondevik-regjeringen støttet ideen om et direktiv, har den nye regjeringen ennå kommet med noen håndfast justering av den norske kursen, ut over den generelle erklæringen om at de er imot sosial dumping. Kommunalminister Åslaug Haga sa til Bergens Tidende etter valget at det er «høyaktuelt» å legge ned veto mot direktivet dersom det ikke blir vesentlig endret.

TILBAKE TIL START: Østerrikes kansler Wolfgang Schüssel foreslo i går å utarbeide et helt nytt tjenestedirektiv for EU. FOTO: YVES HERMAN, REUTERS