PIERRE COLLIGNON Brussel

Der var barnekor, opplesning fra Koranen og høytidelige taler fra amerikanske ministere da Hamid Karzai i går ble tatt i ed som Afghanistans første demokratisk valgte president.

Tre år etter krigen mot Taliban-styret var begivenheten i Kabul en seier for de vestlige landene og for NATO, som har ansvaret for den internasjonale styrken (ISAF) i det krigsherjete landet. Men bare få kilometer utenfor det sterkt bevoktete presidentpalasset i den afghanske hovedstaden ser virkeligheten ikke så lys ut. Her ligger nemlig opiumsmarker så langt øyet rekker.

— For små for oppgaven

En FN-rapport fastslo i forrige uke at 131.000 hektar afghansk jord nå brukes til dyrking av valmuer, og dermed har Afghanistan igjen inntatt sin posisjon som verdens ledende leverandør av opium, som ender som heroin til spesielt europeiske narkomane. Salg av opium skal visst nok innbringe Afghanistan ca. 16,5 mrd. kroner om året, noe som tilsvarer 60 prosent av landets BNP.

Taliban slo ned på store deler av opiumsindustrien, og derfor kan man ikke direkte snakke om fremskritt.

Den britiske regjeringen har besluttet at de 1000 britiske soldatene som er under NATOs kommando i Afghanistan skal involveres mer i kampen mot opiumsdyrkerne og deres bakmenn, og britene vil ha hele alliansen med på ideen. Ifølge britene skal ISAF først og fremst støtte de afghanske sikkerhetsstyrkenes innsats, men britene vil også at NATO-styrker selv tar affære hvis de f.eks. oppdager laboratorier til videreforedling av opium.

— Det ligger innenfor styrkens nåværende mandat at den kan gripe inn. Vi mener at NATO-styrken burde utnytte sitt mandat fullt ut, sier en britisk diplomat i NATO.

Stort sett alle andre allierte avviser imidlertid de britiske forslagene, fordi de mener at NATOs styrke på ca. 8000 mann er altfor liten for den slags oppgaver. Hvis NATO-soldater begynner å brenne ned marker eller laboratorier, risikerer de å bli utsatt for hevnangrep, heter det.

— Man kan ikke påta seg den slags oppgaver med den styrkestørrelsen - heller ikke av hensyn til troppenes sikkerhet. Innsatsen mot opiumsdyrkingen må først og fremst være et afghansk anliggende, sier en diplomat i NATO.

Marker forgiftet

Hamid Karzai er ennå avhengig av politisk støtte fra lokale krigsherrer, som lever av narkohandel. Derfor vil NATO-landene helst trø varsomt og overlate initiativet til Karzai selv.

Den nyvalgte afghanske presidenten lovet i går å slå ned på narkosmugling, og hans regjering har lagt frem en plan for å hjelpe landets fattige bønder med å gå over til å dyrke andre ting. Karzai foretrekker gulrotmetoden, og han reagerte med protester da det i forrige uke gikk rykter om at fly sprøytet gift over valmuemarker.

— Karzai vil ikke bli begeistret hvis NATO-fly gir seg til å sprøyte gift over opiumsmarkene. Vi må også tenke på den politiske og økonomiske stabilitet i landet, sier en av ekspertene i NATO-hovedkvarteret.

NATO-landenes utenriksministere skal diskutere Afghanistan når de samles i Brussel torsdag. Det kniper med å finne soldater nok til en planlagt utvidelse av ISAF-styrken, og derfor er det ikke utsikt til et vesentlig økt engasjement. NATO-troppene utenfor Kabul vil ennå være spredt i små, sårbare enheter, og landene vil til nød gi sine soldater mandat til å samle inn opplysninger om utbredelsen av valmuen. Så blir det opp til de afghanske styrkene å gripe inn.

Ifølge FNs rapport står Afghanistan nå for 85 prosent av verdens samlede produksjon av opium. USA er siden krigen i 2001 blitt kritisert for ikke å gripe inn overfor problemet, men det amerikanske utenriksdepartementet har nettopp lovet en ny politikk for å utrydde den ulovlige opiumshandelen innen tre til fem år. Den amerikanske administrasjonen har avsatt vel 4 mrd. kroner til formålet.