Det var den forrige kongen Jigme Singye Wangchuck som oppfant begrepet «bruttonasjonallykke» som et alternativ til bruttonasjonalprodukt (BNP), verdien av alle varer og tjenester et land produserer.

Meningen var å hindre at befolkningen lot seg blende av materialisme i prosessen der isolerte Bhutan gradvis skulle bringes nærmere den moderne verden.

Nå som landet er i ferd med å innføre demokrati, har myndighetene bestemt at det er på tide å måle størrelsen på bruttonasjonallykken – BNL om man forkorter den norske versjonen av ordet. Første skritt er å finne ut mer konkret hva lykke består av.

Tradisjon

– Miljø, kultur og tradisjon er aspekter som er viktig for buddhister, forklarer Karma Tshiteem, leder for Bhutans BNL-kommisjon.

Myndighetene har utviklet en BNL-indeks hvor psykologisk velvære, helse, utdannelse, godt styresett, levestandard, «samfunnsvitalitet» og økologisk mangfold er viktige delmål. Indeksen ligner på FNs levekårsindeks (HDI), og en pilotundersøkelse som allerede er gjennomført, tyder på at 68 prosent av bhutanerne er lykkelige.

– BNL-indeksen står ikke i motsetning til økonomisk vekst, men vekst bør gjenspeile hva folk ønsker seg, sier Tshiteem.

– Sexy

Fred— og velstandspartiet, som vant landets første valg på nasjonalforsamling mandag, har lovet å holde i hevd verdiene som ligger til grunn for BNL. Men det er et åpent spørsmål hvor lenge den nye regjeringen og den populære kongen Jigme Namgyal Wangchuck (28) klarer å stagge moderniseringen som mer og mer preger nabolandene Kina og India.

Det buddhistiske kongedømmet fikk ikke veier og biler før på 1960-tallet, men har fått både TV og internett i løpet av det siste tiåret.

– BNL er et veldig sexy begrep. Men Bhutan er ikke utopia. Vi kan også bli fristet av materialisme, advarer Tashi Dorji, redaktør for den private ukeavisa Bhutan Observer.

ARKIVBILDE