Justisminister Knut Storberget var i går i Brussel, der han ledet et ministerrådsmøte i Schengen-samarbeidet. Dagen før mislykkes EU-ministerne i bli enige om en ny ordning for utveksling av fanger. Tanken er å opprette en ordning der utlendinger som er dømt til fengselsstraff, blir sendt til hjemlandet for å sone – så sant de er EU-borgere. Forslaget strandet på beinhard motstand fra Polen, som ikke likte «automatikken» i ordningen.

– 30-40 prosent kan utvises

Norge har mange utlendinger bak murene, og justisminister Knut Storberget vil prøve å få flere av dem ut av landet. I fjor var 17 prosent av de innsatte i norske fengsler utenlandske statsborgere. Fra EU-landene ble 107 polakker og 94 litauere plassert bak murene i fjor. Pr. 30. mars i år satt 555 utlendinger i norske fengsler.

– Vi mener at mellom 30 og 40 prosent av de fengslede utlendingene kan kvalifisere for hjemsendelse, sier Storberget. Han kan ikke svare på hvor mye disse fangene koster Norge.

Ministeren håper på bedre rammeavtale for fangeutveksling gjennom Europarådet, der Norge er med, men mener også at det går an å gjøre grep på hjemmebane.

– Vi vil arbeide for at utvisningsvedtakene kan gjøres til en del av selve straffesaken, sier Storberget. I dag går myndighetene ofte først løs på spørsmålet om utvisning til rettssaken er gjennomført, noe som ifølge Storberget gjør at systemet fungerer unødig langsomt.

Forskjellig lov

Utlendinger som er dømt for forbrytelser som kan gi mer enn ett års fengselsstraff kvalifiserer i dag til utvisning.

– En del vil ikke kunne sendes hjem, fordi dommene er for korte. Det er heller ikke alle land vi kan sende fanger tilbake til, sier Storberget, og viser til Irak som ett eksempel.

En annet kompliserende faktor kan være at norsk lov av og til er svært forskjellig fra landet der fangen kommer fra. Nederland har for eksempel langt mer liberale narkotikalover enn Norge.

– Av og til kan det bli et spørsmål om den norske dommen vil bli respektert i fangens hjemland, sier Storberget.