I slutten av november bestemte Miljøverndepartementet at drikkeflasken «Batman» må fjernes fra norske butikkhyller etter at Greenpeace hadde påvist stoff av typen ftalater i flasken. Ftalater blir brukt til å gjøre plastprodukter mykere, men kan samtidig redusere evnen til å få barn og gi fosterskader.

Den norske ftalat-forskriften har i mange år derfor hatt forbud mot slike stoff i produkter for barn under tre år, og derfor var det enkelt å forby flasken.

EU har ennå ikke fått på plass et tilsvarende forbud.

— Batman-flasken er et eksempel på en sak der Norge har strengere regler enn EU. Med de nye kjemikaliereglene som EU nå vil innføre, kan en slik streng praksis bli vanskelig, sier Rasmus Reinvang i World Wide Fund for Nature (WWF).

Storstilt testing

Miljøvernorganisasjonene var i går svært skuffet over hvordan det gikk med den såkalte Reach-forordningen i EUs ministerråd. Gjennom EØS-avtalen skal reglene også tas opp i norsk lovgivning.

Den nye regelverket innebærer strengere regler på en rekke områder, også for Norge - selv om gårsdagens vedtak på flere punkter var en utvannet versjon av utkastet som Europaparlamentet samlet seg om tidligere i høst.

Blant annet vil flere tusen stoffer bli testet som før aldri er blitt undersøkt for miljøvirkninger.

— Det systemet har vi heller ikke i Norge, og det betyr en klar skjerping av dagens regelverk, sier avdelingsdirektør Lene Lyngby i Miljøverndepartementet.

Minister Bjørnøy skuffet

Men på andre områder går dagens norske regler lengre enn EUs fremtidige. Norge innførte for eksempel i 2000 en substitusjonsplikt, som betyr at farlige stoffer skal byttes ut med mindre farlige så sant det er mulig. EU-ministrene ville ikke gå så langt, men nøyde seg med å kreve at alternativer skal vurderes og at faren skal være «under tilstrekkelig kontroll».

— Vi har tidligere fått unntak fra EUs regler i tilfeller der det norske regelverket har vært strengere. Det vil vi også vurdere å be om her, sier avdelingsdirektør Lyngby.

Det store spørsmålet blir om en slik sprik i reglene vil bli akseptert av EU.

Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) uttalte i går at det nye regelverket ikke er godt nok for de farligste kjemikaliene, og at Reach ikke kun må bli «et system for å administrere fortsatt bruk av miljøgifter».

Nå går regelpakken tilbake til Europaparlamentet for ny behandling der. Målet er å ha Reach-forordningen endelig banket igjennom mot slutten av neste år.