TORGEIR NORLING

Ved tempelet Yanyao i Takua Pa, noen kilometer nord Khao Lak, fraktes stadig flere døde inn. Redningsmannskaper løper hit og dit. Fortvilte pårørende forsøker å finne sine kjære blant likene. I sentrum av det hele står Pornthip Rojanasuand. Hun leder arbeidet med å identifisere ofrene for katastrofebølgen.

— Vi har 1200 døde her nå, men etter et søk på øyene får vi snart inn 500 til, sier hun.

Mens helseministeriet og flere andre instanser har anbefalt at likene bør brennes for å forhindre sykdom og epidemier er Pornthip krystallklar på at det ikke kommer til å skje.

— Ta det med ro. Vi kommer ikke til å kremere likene før de er identifisert.

Det er ikke første gang Pornthip Rojanasuand er i fokus. Med sin fantasifulle hårsveis, sminke og skarpe tunge er hun i det hele tatt en uvanlig patolog. Det er også uvanlig at patologer blir superkjendiser, noe hun i høyeste grad er i Thailand. Det skyldes blant annet at hun er en av få som tør å ta et oppgjør med statsminister Thaksin Shinawatra.

Under fjorårets krig mot narkotika hevdet regjeringen at de slett ikke sto bak henrettelsene av rundt 3000 personer. Pornthips obduksjoner av de døde viste noe helt annet. Senest da Thailands sikkerhetsstyrker tok livet av 86 muslimske demonstranter i oktober var det Pornthip som avslørte den brutale mishandlingen demonstrantene hadde blitt utsatt for.

I forhold til dødsbølgen har hun heller ikke latt være å påpeke dårlig organisering og koordinering av redningsarbeidet, som blant annet har ført til at døde har blitt liggende flere dager ute i Thailands tropehete. Hun har påpekt at da hun ba om kjøletelt, var det ingen som skjønte poenget. Da hun ba om kjølecontainere fikk hun bare et tjuetall som er langt fra hva det er behov for.

— I Thailand har vi aldri opplevd en slik situasjon. Jeg tror ikke statsministeren eller de andre involverte har erfaring med å håndtere død. Det har jeg, sier hun.

Hun forsikrer at det vil bli tatt DNA prøver av alle de døde, og mener det er sannsynlig at de vil bli identifisert. Hun fremhever også som svært positivt at flere land har sendt inn ekspertteam for å bistå med det tunge arbeidet.

— Det begynner å gå bedre nå, sier hun.

At en enorm oppgave står foran henne er det likevel ingen tvil om. Men forferdelige arbeidsforhold til tross, hun liker jobben.

— Jeg liker den fordi jeg vet jeg mye de pårørende blir hjulpet hver gang vi klarer å finne en person.