ATLE M. SKJÆRSTAD

Bergens-psykologene Dag Nordanger og Svein Ramung er akkurat tilbake fra et ukelangt opphold i Israel og på Vestbredden. De har møtt en hverdag som skiller seg sterkt fra den de er vant med.

— Det er ingen tvil om at de palestinske barna lever under forhold der de mest grunnleggende utviklingsbehov ikke er ivaretatt. Forholdene er ekstreme, derfor er også behovene for bistand så store, sier de to. Nordanger og Ramung har under besøket drøftet mulige hjelpetiltak med palestinske psykologer og sosialarbeidere som arbeider i skolen.

Det er menneskerettighetsorganisasjonen Nordpas, med tilholde i Raftohuset, som står bak reisen, etter at en tidligere studie utført for Utenriksdepartementet har avdekket et veldig stort behov for psykologisk oppfølging av barna.

Bebreides - De ekstreme forholdene betyr også store belastninger på de voksne. Som foreldre føler de at verden bebreider dem. Ikke minst har ryktet om at palestinske mødre sender barna sine ut for å bli skutt på av israelske soldater, ført med seg ekstreme belastninger for mange. Flere av de vi møtte arbeidet som sosialarbeidere i skolen og skulle hjelpe andre, sier Nordanger og Ramung.

Kaos og frustrasjon De to psykologene beskriver en situasjon med kaos og frustrasjon, både for barn og voksne.

— For helse- og sosialarbeidere i skolen ble det ikke bedre å få vite at barna deres var ute og kastet stein på soldatene i stedet for å være på skolen. Og når de spurte barna om dette, ble de beskyldt for å være feige fordi de ikke selv sto opp mot de israelske okkupantene. Steinkastingen er blitt en del av den palestinske ungdomskulturen.

— Hadde de noen mening om hvorfor?

— Delvis mente de det var uttrykk for den generelle frustrasjonen, men også at det var utviklet en "gi faen"-mentalitet preget av ungdommenes pessimistiske syn på fredsprosessen. Mange av ungdommene tror ikke de vil bli voksne.

Hvorfor skal de da ta utdannelse? Hva skal de arbeide med? Dette er problemstillinger som palestinske helse- og sosialarbeidere konfronteres med fra skoleungdommene, forteller Nordanger og Ramung.

Engasjere lokalsamfunnene De to psykologene er enige om at bistand til de palestinske barnene og ungdommene ikke kan organiseres etter samme mønster som det man er vant med i liknende situasjoner i Norge.

— Vi håper at vi skal få engasjert lokalsamfunnene, at skolen skal bli noe mer enn et sted der det gis undervisning, at utviklingen rettes mot barnas behov. I en slik ramme kan det skapes trygghet, en opplevelse av en bedre verden enn den de unge har nå, og at de kanskje før en følelse av at de kan påvirke sin egen hverdag. Det vil også gjøre hverdagen mindre kaotisk for dem, sier Dag Nordanger og Svein Ramung.