Toppmøtet om matvarekrisen i Roma tegner til å bli konfliktfylt.

Mens det er bred enighet om at krisen er alvorlig, er det store forskjeller i synet på årsakene — og ikke minst på hva som bør gjøres.

Les også: Mugabe skapte furore

Taus Solheim

Generalsekretæren i FN, Ban Ki-moon, var klar i sin tale under åpningen av toppmøtet: Landbruksproteksjonismen er en av årsakene til at den fattige verden sulter. Han tok til orde å bygge ned proteksjonismen og redusere subsidiene til landbruket i den rike verden, og ba om en rask konklusjon på de forestående landbruksforhandlingene i WTO.

Det er en utfordring for Norge, et av verdens mest proteksjonistiske land på landbruksområdet.

Men utviklings- og miljøvernminister Erik Solheim ønsket ikke å svare norske journalister om norske posisjoner i den kommende Doha-runden i WTO.

— Dere kan reformulere spørsmålet hundre ganger, jeg kommer ikke til å svare. Dette er utenriksministerens ansvar, sa Solheim.

Men han var villig til å gi kritikerne rett på ett punkt:

— Eksportsubsidier har vært en ulykke for landbruket i den tredje verden. Det er jeg 110 prosent imot, sa Solheim.

Brasiliansk reklame

Et annet omstridt tema på toppmøtet er biodrivstoff, som av mange beskyldes for å være en av de viktigste årsakene til krisen.

Brasils president, Luiz Inácio Lula da Silva, ser annerledes på saken.

— Biodrivstoff generer inntekter og arbeid, spesielt på landsbygden. Biodrivstoff er ren og fornybar energi, sa Lula, og etterlyste et sterkere fokus på problemene den høye oljeprisen skaper for verdens fattige.

— Over hundre land er naturlig tilpasset produksjon av biodrivstoff, og i flere av disse landene har færre enn 20 prosent av befolkningen tilgang til energi til sine daglige behov. Det er disse landene selv som må få bestemme om de skal produsere biodrivstoff, sa Lula.

Han får støtte av den norske utviklingsministeren:

— Jeg tror alle eksperter er enige i at den brasilianske formen for biodrivstoff, produsert fra sukkerrør, er alle andre typer overlegen. Bioetanol fra Brasil er så langt det beste vi har, sier Solheim.

Svekket landbruksbistand

Generalsekretæren i FNs matvareorganisasjon, Jacques Diouf, var sterkt kritisk til at andelen av verdens bistand som går til landbruk, har gått kraftig tilbake. I 1980 utgjorde landbruksbistanden 17 prosent av verdens offisielle bistand (ODA), mens den var falt til tre prosent i 2006.

Erik Solheim tar ikke selvkritikk på Norges vegne:

— Det er en myte at vi ikke satser på landbruket i norsk bistand, vi satser mer nå enn tidligere, sier statsråden.

— Men støtte til landbruket er sammensatt. Et land som Tanzania kan tidoble matproduksjonen, men da trengs det bedre infrastruktur, politisk ro, et sterkere statsapparat og så videre. Vi bistår landbruket i den fattige verden på mange måter, sier Solheim.

CHRIS HELGREN
POOL
PHILIPPE WOJAZER