Forslaget er ett av flere tiltak som Storbritannia nå forsøker å få gjennomslag for i EU.

Britene mener sommerens terroraksjoner i London viser at det haster med å gi politi og etterretningstjeneste sterkere verktøy for å bekjempe terror.

Forslaget om lagring av telekommunikasjonsdata ble drøftet av EU-landenes justis— og innenriksministere på et uformelt møte i Newcastle torsdag.

Det går ut på at teleoperatører og internettleverandører skal bli pålagt å lagre for en periode på mellom seks måneder og ett år informasjon om avsender, mottaker, tid, sted og lengde på enhver kommunikasjon. Selve innholdet i kommunikasjonen skal derimot ikke lagres.

I dag varierer reglene på dette området svært fra et land til et annet. Storbritannia ønsker felles regler for alle EU-landene.

Omstridt

Forslaget er omstridt av flere grunner. En av dem gjelder kostnader. Hvem skal betale kostnadene ved å lagre den enorme mengden av elektronisk data? Telefon- og internettselskapene eller hvert enkelt lands myndigheter?

Kritikere mener også at forslaget innebærer et alvorlig inngrep i folks privatliv. Dersom politi og etterretningstjeneste har mulighet til å følge hver eneste SMS eller e-post som vanlige folk har sendt de siste månedene, så er man i ferd med å skape et ubehagelig overvåkingssamfunn, hevder kritikere.

Den britiske regjeringen insisterer likevel på behovet for et slikt tiltak.

— Selvsagt bruker kriminelle og terrorister moderne teknologi, internett og mobilkommunikasjon for å planlegge og utføre sine handlinger. Vi kan bare kjempe effektivt mot dem dersom vi vet hva de kommuniserer. Uten den kunnskapen kjemper vi mot dem med begge hender bundet bak ryggen, sa Storbritannias innenriksminister Charles Clarke da han forsvarte britenes forslag i EU-parlamentet onsdag.

- Gal balanse

Clarke tok også opp den britiske regjeringens syn på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som står i veien for flere av de radikale antiterrortiltakene som statsminister Blairs regjering har foreslått i kjølvannet av London-bombene.

Clarke gjorde det klart at hans regjering mener balansen mellom et individs rettigheter og de kollektive rettigheter på beskyttelse mot terror er gal i dagens situasjon.

— Omstendighetene er svært annerledes enn de som grunnleggerne av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen møtte, sa Clarke. Han mener også at kampen mot terror og for økt sikkerhet er noe EUs innbyggere er grunnleggende opptatt av.

— Her kan vi vise at Europa kan gi og faktisk gir virkelige fordeler, sa Clarke i EU-parlamentet.