Brannfakkelen fra Raftoprisvinneren kan gjøre kinesiske myndigheter rasende.

Rebiya Kadeer fikk i 2004 Raftoprisen for sin kamp for den undertrykte kinesiske minoritetsgruppen uigurene. Nå går hun knallhardt ut mot norsk O L-deltakelse i Beijing-O L i 2008.

-Jeg håper den norske O L-komiteen vil si at vi ikke kan delta i O L i et land der det trampes slik på menneskerettigheter, sier Kadeer. Norske idrettsutøvere og Norges olympiske komité bør gå i front og kritisere et O L-arrangement i Kina, mener hun.

Før de fem årene i fengsel var Kadeer en av Kinas aller rikeste forretningskvinner. I dag lever hun i eksil i USA, men fortsetter kampen for uigurene, en muslimsk minoritet i Xinjang-regionen vest i Kina. Uigurene ønsker uavhengighet fra Kina, men utsettes for tortur, fengsling uten dom og henrettelser. Noen er fengslet for å lese Koranen.

Da Kadeer fikk Rafto-prisen i 2004 var hun fremdeles fengslet. Langvarig internasjonalt press, deriblant tildelingen, gjorde at hun til slutt ble satt fri.

Verdens mest fascistiske

— Det er ingen overdrivelse å si at i vårt århundre er Kina det mest fascistiske regimet vi har, sier Kadeer, i et intervju med BTMagasinet førstkommende lørdag. Her raser hun mot regimet i Beijing og dets gjentatte grove overgrep mot ulike minoritetsgrupper og omfattende brudd på menneskerettighetene. Disse tilsier at Kina aldri burde fått lov til å arrangere olympiske leker. Et land med så stort fokus på menneskerettigheter som Norge bør ikke godta at Kina arrangerer OL, mener hun.

— Jeg håper norske idrettsutøvere står så hardt på sine prinsipper og krav om menneskerettigheter at de ikke kan delta. Det er jo menneskerettigheter som kjennetegner Norge. Jeg kan ikke forstå at dere kan akseptere at et land som Kina får arrangere OL.

Kadeer vet at hun tenner en politisk brannfakkel, og at utpillet hennes kan sette sønnenes liv i fare. To av hennes elleve barn er nemlig i disse dager midt oppe i en rettssak med kinesiske myndigheter.

— Dersom norske utøvere sier at de ikke vil delta, vil det vekke stor oppsikt i verden, sier Rebiya Kadeer, som i mange år har kjempet for frihet og rettferdighet i den kinesiske provinsen Xinjiang, nordvest i Kina. Flere hundre uigurer er i dag bosatt i Norge.

Etnisk rensing

-Jeg er flau over at det internasjonale samfunnet kan godta og gi O L til et slik land. Hvordan kan man snakke om menneskerettigheter og samtidig gi O L til et slikt land?

I Kina i dag lever det over 50 etniske minoriteter. Mange av dem har store problemer med myndighetene. Kadeer forstår argumentet med at Den internasjonale olympiske komité kan ha tenkt at å gi O L til Kina ville få landet til å ta menneskerettighetsspørsmål mer på alvor, men påpeker at det ikke har skjedd.

— Derimot er forholdene blitt verre. Det er blitt mer undertrykkelse, de har satt i gang en etnisk rensing. Og det er ikke bare uigurer som undertrykkes, men tibetanere, mongoler og han-kineserne selv også. De siste fem årene har kinesiske myndigheter ført en umenneskelig og tøffere politikk.

— Det er et paradoks at et land som bryter med alt det O L står for kan få arrangere O L. Jeg er veldig forbauset over at den demokratiske verden går med på noe slikt. O L skal være fred, forbrødring og glede, forene folk over hele verden. Men blir ikke dette en løgn?

Pengene skremmer verden

Kadeer antyder at mange land kun tenker egen vinning i forhold til Kina.

— USA og Europas demokratiske land bør gjøre alt de kan for å stoppe et O L i Beijing. Jeg vil hevde at olympiske leker i Kina er en trussel mot en stabil verden.

— Kina ser ut til å ha blitt så sterke og viktige økonomisk at de kan skremme resten av verden, uten selv å bli skremt tilbake.

Silje Katrine Robinson