Det mener folk som har jobbet i det enormt svære og konfliktfylte landet. Elisabeth Rasmusson i Flyktninghjelpen er en av dem.

Mangel på lov og orden

– Det aller viktigste nå er å få fokus på den humanitære krisen. Jeg er glad for at Norge har økt nødhjelpen til området, men det er ikke så mye sett i forhold til krisens omfang. Og det er veldig lite penger sammenlignet med regnskogstøtten, sier generalsekretær Rasmusson.

Uten fred mener hun er vil være ekstremt vanskelig å forvalte regnskogpengene. Og selv om uroen primært er i øst, mener hun landet generelt er preget av mangel på lov og orden.

– Kongo bør få skikkelig styring og krigsofrene ordentlig behandling før man begynner å bruke regnskogmillionene, sier Rasmusson.

– Må bygge først – Kongo er et nytt og skjørt demokrati som prøver å komme seg opp. Det er også en viss optimisme og flinke folk som kan gjøre en god jobb. Det er nok mulig å investere regnskogpenger der, men ikke i Øst-Kongo, sier Baguma Buranga i den norske Kongo-foreningen.

Han er selv født i Kongo, men oppvokst og utdannet i Norge. Han har master i kristendom og bachelor i statsvitenskap. I begge fag fokuserte han på situasjonen i DR Kongo.

Store områder mangler skikkelig veiforbindelse til hovedstaden Kinshasa, og det er liten statlig kontroll med disse områdene. En rapport fra Greenpeace viser at det er stor svikt i institusjonene som skal ivareta regnskogen og lokalbefolkningens interesser. Regjering har dessuten gitt konsesjoner til hogstselskaper etter at det i 2002 ble vedtatt full stans i konsesjoner.

Korrupsjon

– De norske regnskogmillionene kunne først gå til å bygge opp infrastruktur og institusjoner. Man må nok regne med at en del penger vil forsvinne underveis på grunn av korrupsjon, men bygger man opp lokal administrasjon, vil det uansett være lettere å få til vernearbeid på sikt.

– Er midler til regnskogvern etterspurt i Kongo?

– Folk i Kongo tenker først og fremst på å få fred, nok mat og på hvordan de skal få ungene på skole. Det er Vesten som bekymrer seg for regnskogen. Vestlig støtte til Afrika har en tendens til å brukes på Vestens premisser. Bygger man opp nasjonal og lokal kompetanse, kan kongolesere selv bestemme hvordan pengene skal brukes, sier Buranga.

World Wildlife Fund, WWF, har flere prosjekter i Kongo. Generalsekretær i Norge, Rasmus Hansson, legger ikke skjul på at arbeidet er vanskelig. Han sier seg delvis enig med forskerne som i gårsdagens BT uttalte at regnskogmillionene kan føre til mer elendighet.

– Det er en beskrivelse man kan bruke på enhver virksomhet i Kongo. Men vi kan ikke bli sittende hjemme av den grunn, mener Hansson.

WWF har flere prosjekter i samarbeid med lokalbefolkningen, blant annet om skogsdrift. WWF innser at man ikke kan verne hele Kongo, og mener noe skogsdrift må tillates.

Les også: – Regnskogvern kan skape mer lidelse

FAKSIMILE FRA BT I GÅR: <a href="http://www.bt.no/utenriks/article664986.ece">Les hele artikkelen her</a>.