Arnold representerer partiet Radikale Venstre, tilsvarende det norske Venstre, i Folketinget i København. Vi traff henne da hun deltok på en konferanse i Warszawa i forrige uke.

Som medlem i Folketingets europautvalg får Elisabeth Arnold en viktig rolle med å gi konkret innhold til en nyskapning i det som skal bli EUs grunnlov: At medlemslandenes parlamenter skal få en rolle i behandlingen av fremtidens EU-lover. Til nå har lovbehandling vært en sak mellom Europaparlamentet og medlemslandenes regjeringer.

«Gult kort»

Hver gang Kommisjonen fremmer et lovforslag (på felt der landene ikke alt har bestemt å gi EU enekompetanse) skal de nasjonale parlamentene få seks uker på seg til å vurdere om forslaget er i pakt med «nærhetsprinsippet», det om at ingenting skal gjøres på EU-nivå hvis de kan gjøres bedre på nasjonalt nivå.

Dersom fem eller seks nasjonale parlamenter — avhengig av hvilken type sak det er snakk om - viser det som allerede kalles «gult kort», må Kommisjonen vurdere sitt forslag på nytt. Parlamentene får altså ikke direkte blokkere lovforslag - det var blitt rent for mye å svelge for mange andre aktører i spillet - men potensialet for makt er stort.

— Det gis ingen formell rett til å blokkere. I et EU med 25 medlemsland ville det gitt for stor fare for manglende beslutningsevne. Men det er klart at Kommisjonen ikke kan ignorere en begrunnet motstand fra 5-6 nasjonalforsamlinger.

Da ville Kommisjonen risikere en masse ballade ved at de samme nasjonalforsamlingene instruerte sine regjeringer til å blokkere forslagene i Rådet, sier Elisabeth Arnold til Bergens Tidende.

Fra nei til ja

Den rutinerte politikeren, som var på nei-siden før Berlinmurens fall i 1989 men som siden har tilhørt ja-siden ser den nye bestemmelsen som viktig.

— Det er vi som sitter i de nasjonale parlamentene som virkelig representerer EUs demokratiske fundament. Det er oss velgerne kjenner og føler de kan nå frem til.

Europaparlamentet er en mye fjernere affære. Derfor er vår nye rolle viktig for å bedre EUs demokratiske legitimitet, sier Elisabeth Arnold. Likevel mener hun det er fare for at den nye regelen - dersom den blir vedtatt på EUs regjeringskonferanse som starter i oktober - kan bli en «papirtiger».

— Spørsmålet er om vi som er folkevalgte rundt om i landene gidder å studere forslagene og samordne innsigelser med andre lands parlamenter. Men jeg vil arbeide sterkt for å sikre at det skjer. Vi har det nødvendige nettverket. Alle parlamenter i EUs medlemsland har europautvalg og vi møtes jevnlig, sier Elisabeth Arnold.

I EU venter alle at nettopp danskene skal ta fatt her. Danmark er kjent som EUs største «problembarn» med alle sine folkeavstemninger, unntak og fotnoter.

Også EUs nye grunnlov må til dansk folkeavstemning, trolig neste høst, og Elisabeth Arnold er slett ikke overbevist om at det blir ja denne gangen heller.