BrusselMyndighetene i det nye demokratiske Jugoslavia satte i går ytterligere fart i prosessen med å få landets tidligere leder, Slobodan Milosevic, utlevert til FNs internasjonale krigsforbryterdomstol i den nederlandske byen Haag.Klokken tikker og går for regjeringen i Beograd, for i morgen samles verdens rikeste land i Brussel for å ta stilling til en økonomisk redningsplan for Jugoslavia, utarbeidet av Verdensbanken og EU. Utlevering ventes USA erklærte seg i går villig til å delta i giverkonferansen i lys av den siste utviklingen i Milosevic-saken. Amerikanerne stiller likevel stadig som betingelse for å gi økonomisk støtte til de to resterende delstater i Jugoslavia, Serbia og Montenegro, at Milosevic stilles til regnskap i Haag for de siste ti års kriger på Balkan. Utleveringen ventes i løpet av få dager. I går fikk Milosevic lest opp beslutningen om utlevering i fengselscellen i Beograd. Til stede var hans forsvarsadvokater, som krever et regjeringsdekret fra forrige uke omstøtt som ulovlig. Men verken en appell fra Milosevic eller en ventet beslutning fra den jugoslaviske forfatningsdomstolen i neste uke synes å kunne stoppe planen om å gi Milosevic en enkeltbillett til Haag.Ifølge den serbiske statsministeren, Zoran Djindjic, vil kravet fra FN-domstolen ha forrang for en beslutning i forfatningsdomstolen. Alt tyder derfor på at Milosevic som den første statssjef siden domstolens opprettelse i 1992 stilles til regnskap for forbrytelser mot menneskeheten. Forbrytelser mot menneskeheten Lederen, som har sittet fengslet i Beograd siden 1. april, er foreløpig siktet for forbrytelser i forbindelse med serbernes klappjakt på albanere i Kosovo før NATOs 78 dager lange bombing, som avsluttet krigen. Men han kan sannsynligvis også vente å bli stilt til regnskap for massakrer begått av serbere bl.a. i Bosnia.Djindjic antydet at Milosevic kanskje allerede fredag settes på et fly til Haag.— Hvis prosedyren overholdes, er fredag den første mulige dag. Jeg vet ikke om det kan skje så fort, men utleveringen vil skje snart. Tre eller ti dager gjør ikke den store forskjellen, sa han.Beskyldninger om at den serbiske leder selges for penger, florerer i Beograd, men allikevel synes sympatien for Milosevic sterkt minkende. Hans støtter i sosialistpartiet var forleden bare i stand til å tromme noen få tusen demonstranter sammen på en sentral plass i hovedstaden og foran fengselet. Rollen som verdens paria Etter ti års kriger og 13 år med en feilslått økonomisk politikk har Jugoslavia hardt bruk for hjelp utenfra. Den jugoslaviske presidenten, Vojislav Kostunica, har forsøkt å motsette seg en utlevering, men har tapt maktkampen. Tirsdag beklaget presidenten at regjeringen har bøyd seg for det amerikanske presset.Kostunica betrakter domstolen i Haag som antiserbisk og ønsker Milosevic dømt ved jugoslaviske domstoler. Han erkjente likevel at Jugoslavia har bruk for å komme ut av rollen som verdens paria, og at et tett samarbeid med resten av verden er vitalt for landet.Det er nettopp hva EU og Verdensbanken foreslår. Målet i morgen er å samle 1,25 milliarder dollar for inneværende år - for å begynne gjenreisingen av Jugoslavia. Pengene skal gå til infrastruktur som veier, elverk og institusjoner, men også til å betale lønninger til leger og lærere.- Det handler om en total omlegging av økonomien. Alt er gått galt i Jugoslavia. For tre år siden var inflasjonen f.eks. på 300 millioner prosent, sa Rory O'Sullivan fra Verdensbanken, da han i går i Brussel gjorde rede for planene. Under «administrasjon» Atskillige grupper med eksperter fra både Verdensbanken og fra EU har besøkt Jugoslavia siden november i fjor for å finne ut hva det eksakt er bruk for, hvis det krigstrette landet skal inn i en positiv økonomisk utvikling. Planen innebærer at det ikke utbetales penger hvis regjeringen ikke følger opp med reformer.- Det har gjort arbeidet lettere, at regjeringen i Beograd er både moderne og fremsynt. Den ønsker å få eksperthjelp utenfra for å gå så hurtig frem som mulig, fastslår O'Sullivan.Serbias og Montenegros samlede økonomi utgjør i dag ifølge Verdensbanken bare 40 prosent av nivået for ti år siden, gjelden har eksplodert, og antallet fattige er fordoblet. Verdensbanken vil derfor på konferansen i Brussel forsøke å få deltakerne til å forplikte seg til å gi 3,9 milliarder dollar over de kommende treýfire år, hvorav altså ca. en tredjedel skal brukes i år.EU har allerede på sitt 2001-budsjett avsatt 240 mill. euro, og de 15 lands minister diskuterer i øyeblikket et forslag om ytterligere å bevilge 300 mill. euro i lån og gaver. Det er usikkert om de enkelte EU-land utover dette vil bidra med mer, liksom USA ikke har tilkjennegitt størrelsen på sitt bidrag.Jyllands-Posten/Bergens Tidende