Frank Rossavik

Brussel

Spania har nylig tatt over formannskapet i EUs Råd, og statsminister Aznar er dermed en slags arbeidsleder for hele EU dette halvåret.

Men tanken om at EUs innsatsstyrke, i tillegg til å kunne rykke ut for å dempe eller hindre væpnede konflikter, skal i sving med antiterroroppgaver, er i høy grad en fugl på taket foreløpig. Rett nok ble styrken — av mange sett på kimen til en full EU-hær - formelt erklært opprettet på toppmøtet i Laeken før jul. Men motvilje fra Hellas hindrer fortsatt at EU-styrken får tilgang til NATOs ressurser. Og selv når denne floken er løst, gjenstår mye praktisk arbeid før EU kan tre inn i rollen som militærmakt.

Jose-Maria Aznars tale i Strasbourg i går kretset omkring Spanias prioriteringer for sitt formannshalvår.

Spanias prioriteringer

Kampen mot terrorismen troner øverst, og Aznar har ikke bare den nevnte innsatsstyrken i tankene. Den spanske statslederen ønsker også å få opprettet etterforskningsenheter på tvers av landegrensene, å styrke EUs politienhet Europol og å intensivere kampen mot finansiering av terrorisme.

Spanias andre erklærte hovedmål er å få fart på liberaliseringen av ulike markeder, blant dem finansmarkedet, elektrisitetsmarkedet og gassmarkedet. Hensikten er - ifølge Jose-Maria Aznar - å skape større velstand, samtidig som Europas sosiale modell bevares.

Trykk på utvidelsen

Det tredje hovedmålet for det spanske presidentskapet er å holde oppe den høye farten i EUs utvidelsesprosess og legge fundamentet for de nødvendige institusjonelle endringene.

Spania har hatt ry på seg for å være skeptisk til prosessen som skal gi EU 10-12 nye medlemsland. Men dette inntrykket prøvde Aznar i går å svekke ved å erklære at kandidatlandene skal få delta som observatører på EU-toppmøtet allerede i Barcelona i mars.

Men uansett er det ikke ventet at forhandlingene kan fullføres før tidligst under det danske formannskapet til høsten.