Debatten om hvem som skal registreres i politiets DNA-register har allerede har pågått en stund. I den siste utgaven av The Lancet skriver Virginia Barbour på lederplass at tiden er moden for å registrere DNA-prøver av alle menn. I Danmark foreslår Dansk Folkepartis leder, Pia Kjærsgaard, at hele den danske befolkningen bør inn i DNA-registeret.

— Man kan ganske enkelt ta en prøve fra alle nyfødte. Vi må erkjenne at dette vil være en meget stor hjelp for politiets arbeide, sier Kjærgaard. Hun viser blant annet til drapet på Anne Lindh i sin argumentasjon.

- Den rimeligste løsningen

Virginia Barbour og The Lancet følger opp uttalelser fra talsmannen for de britiske politimesternes forening, Kevin Williams. For et par uker siden gikk han ut og mente at alle innbyggere i Storbritannia burde inn i DNA-registeret. Det vil føre til at langt flere forbrytelser blir oppklart, mente polititalsmannen.

Begrunnelsen for Virginia Barbours «kjønnsdiskrimineringen» er at 80 prosent av alle voldsforbrytelser i Storbritannia begås av menn. - Er målsetningen å bekjempe voldsforbrytelser, er dette den rimeligste løsningen, mener Barbour. Ifølge Dagens Nyheter er den tilsvarende prosenten i Sverige 90 prosent.

Registrert til evig tid

I Danmark har politiet, ifølge avisen Information, registrert 3100 DNA-profiler i sitt kartotek. Kun 1300 av disse er lagret med navn.

Storbritannia har verdens mest omfattende DNA-register. Hele to millioner briter er allerede registrert av en befolkning på om lag 60 millioner. Til sammenlikning har den amerikanske DNA-databasen litt over 1,4 millioner DNA-prøver i sitt register, av en befolkning på rundt 250 millioner.

Ifølge Dagens Nyheter har Sverige cirka 2500 personer i sitt DNA-register. Det inneholder kun prøver fra personer som er dømt til to års fengsel eller lenger. Når straffen er ferdig sonet, skal prøvene slettes innen ti år. Har man først havnet i det britiske registeret, blir man der til evig tid.

- Diskriminerende

Blant dem som gjør seg til talsmann for at hele befolkningen bør inn i et DNA-register, er den britiske genforskeren Alec Jeffreys. Han utviklet teknikken som anvendes under utarbeidelse av DNA-profiler. Men Jeffreys vil ikke begrense registeret til å gjelde bare menn. Det finner han diskriminerende.