Få ting har brakt så mye krangel i EU som Frankrikes og Tysklands gjentatte brudd på reglene i EUs stabilitetspakt. For å beskytte eurokursen, forbyr den at medlemslandene holder seg med budsjettunderskudd på mer enn tre prosent av deres brutto nasjonalprodukt.

I flere år på rad brøt de to store reglene, som de før var meget påpasselige med å håndheve strengt overfor EUs mindre land. Da Kommisjonen i november 2003 ville straffe dem med bøter, fikk finansministrene til Frankrike og Tyskland med seg et flertall av sine kolleger i ministerrådet på å si nei.

Kommisjonen svarte med å klage ministrenes avgjørelse inn for EU-domstolen. Det var krise i seg selv. Når domstolen nå — meget langt på vei - støtte Kommisjonen, forsterker det krisen.

Svake regjeringer i Frankrike og Tyskland svekkes ytterligere. I Tyskland roper opposisjonen på finansminister Hans Eichels avgang etter den for Tyskland «pinlige» dommen i Luxembourg.

Kommisjonens president Romano Prodi gledet seg i går, men sa at hans kollegium vil tenke seg nøye om før den foreslår et neste skritt.

Hvis Kommisjonen kommer med forslagene om heftige bøter til Frankrike og Tyskland på nytt betyr det mer brudulje. Og denne gangen holder det ikke for de to å samle flertall blant de 12 euro-landene. Retten fastslår at voteringen må skje blant alle EUs 25 medlemsland, også de 10 nye som foreløpig kan være med i, og de tre som har valgt å stå utenfor, valutasamarbeidet.

Dermed blir det langt vanskeligere for tyskere og franskmenn å samle flertallet de trenger. Mange av de nye landene er nemlig uttalt kritiske til de to store i denne saken.

Etter å ha blitt stadig overkjørt av medlemslandene i årevis, har Kommisjonen nå slått tilbake. Domstolens vedtak gledet også medlemmer av Europaparlamentet på tvers av partiskillene i går.